Hopp til innhold

– Nøkkelhullsordningen for lite treffsikker

– Nøkkelhullsmerkingen er i noen tilfeller direkte misvisende, sier Legeforeningen. Forbrukerrådet ønsker at usunne produkter merkes med for eksempel et rødt lys.

Pøler og pålegg

SUNT NOK?: Flere eksperter mener at nøkkelhullsordningen er både lite treffsikker og misvisende.

Foto: Maria Elsness, NRK / ScanStock (illustrasjonsfoto)

Verdens helseorganisasjon (WHO) la mandag fram en studie som slår fast at prosessert kjøtt som bacon, skinke, pølser og hamburger er kreftframkallende. Dette er første gang matvarer blir plassert i denne kategorien, sammen med tobakk, alkohol og arsenikk.

Her i landet drifter Helsedirektoratet nøkkelhullsmerkingen av matvarer, som skal være en rettleder for å kjøpe sunne matvarer. Men flere eksperter kritiserer ordningen, fordi flere produkter som nå er klassifiserte som kreftframkallende , er til salgs i butikken med nøkkelhullsmerke på pakningen.

– Egnet virkemiddel

Marit Hermansen

Marit Hermansen i Legeforeningen mener merkingen av kjøttprodukter bør reflektere at stort inntak er helseskadelig.

Foto: Thomas Barstad Eckhoff / Thomas Barstad Eckhoff/Den norske legeforening

President Marit Hermansen i Legeforeningen sier til NRK at hun støtter tiltak for å gjøre det enkelt for forbrukeren å velge sunt, og at nøkkelhullsordningen i utgangspunktet er et egnet virkemiddel.

– Merkingen er for lite treffsikker og i noen tilfeller direkte misvisende. Vi vet at et for stort inntak av kjøtt og kjøttprodukter er helseskadelig, og merkingen av disse produktene bør også reflektere dette, seier Hermansen.

Også fagdirektør Gunstein Instefjord i Forbrukerrådet mener nøkkelhullsordningen har sine svakheter. Han peker spesielt på at usunne produkter er utstyrt med nøkkelhull og dermed framstår som sunne.

Så mye kjøtt kan du trygt spise

Kreftforsker: – Nordmenn overdriver pølsespisingen

Merking av usunne matvarer

– Forbrukerrådet mener nøkkelhullet må suppleres med en form for merking av usunne produkter, som for eksempel rødt lys. En slik merking vil gi bedre forbrukerinformasjon, sier han til NRK.

Fagdirektør Gunstein Instefjord i Forbrukerrådet

Gunstein Instefjord i Forbrukerrådet mener nøkkelhullsordningen har klare svakheter.

Foto: Svein Olsson / NRK

Han er opptatt av at det skal være lett for forbrukeren å velge sunne alternativ i matbutikken.

– Det dukker stadig opp ny vitenskap rundt sammenhenger mellom matvarer og helseeffekter. Derfor må matmerkingen være mer dynamisk. Som forbrukere er vi opptatt av at det skal være lett å velge sunt, sier fagdirektør Gunstein Instefjord i Forbrukerrådet.

Også klinisk ernæringsfysiolog Kirsti Bjerkan ved Universitetet i Oslo er skeptisk til nøkkelhullsordningen.

– Bedre enn alternativene

– Jeg tror mange tenker at nøkkelhullet står for sunne produkter. Det er det jo ikke nødvendigvis, selv om de er bedre enn alternativene i samme kategori, sier hun.

– Bør det endres når Verdens helseorganisasjon så tydelig sier flere av produktene er kreftfremkallende?

Divisjonsdirektør Linda Granlund i Helsedirektoratet.

Linda Granlund i Helsedirektoratet forsvarer nøkkelhullsordningen, men at merket ikke betyr at folk skal spise matvarene i ubegrensede mengder.

Foto: Rebecca Ravneberg / Helsedirektoratet

– Jeg mener at nøkkelhullsmerket for det meste er bra, men jeg synes spørsmålet belyser noe viktig, nemlig om åpenbart usunne produkter bør kunne få merket. Jeg mener for eksempel det er håpløst at pizza har fått merket, sier Bjerkan.

Forsvarer ordningen

Helsedirektoratet forsvarer likevel ordningen. Divisjonsdirektør Linda Granlund sier at nøkkelhullsmerket ikke betyr at du kan spise matvarene i ubegrenset mengde.

– Pizza og pølser er eksempler på matvarer som ofte oppfattes som usunne. Men de pizzaene som har nøkkelhullsmerket er mer sammalt mel, grønnsaker og mindre salt og fett enn andre pizzaer uten merket.

AKTUELT NÅ