NRK Meny
Normal

– Når kontrollørene drar fortsetter sykehjemmene som før

Norske sykehjem tar hvert år imot en rekke kontrollører og tilsyn som skriver mange og lange rapporter om hva som ikke fungerer. Men ingen kontrollerer at feilene faktisk rettes opp. Det sier sykehjemsoverlege Pernille Brusgaard.

Eldreomsorg

I en serie setter NRK søkelys på blant annet eldreomsorg. Der har vi gjennomgått en rekke forskningsrapporter og offentlige dokumenter som viser massive og godt dokumenterte lovbrudd i norsk eldreomsorg.

Foto: colourbox.com / colourbox.com

– Vi har Helsetilsynet, Arbeidstilsynet, Kommunerevisjonen, Kvalitetsrevisjonen, Tilsynsutvalg og Tilsynsfarmasøyt - for å nevne noen. Alle skriver rapporter om alt som ikke fungerer.

Brusgaard er privatpraktiserende lege på sykehjem i Oslo. Hun har åtte års erfaring som sykehjemsoverlege i kommunen, og hun forteller om stadige besøk fra de som skal sjekke at alt foregår «etter boka».

– Men det virker som om de som gjør tilsynene er ferdig med jobben når de har skrevet rapporten. Det er jo egentlig da jobben burde begynne, sier overlegen.

Ulovlig tvang og brudd på menneskerettigheter

Det er da institusjonene skal rette opp i feilene og sikre at man driver innenfor loven.

– Dette arbeidet er kjempeviktig på hvert enkelt sykehjem og på hver enkelt avdeling. Det er da man skal fordele forbedringsarbeidet og fordele ansvaret, men som sykehjemsoverlege i mange år på fast institusjon har jeg aldri vært med i noen type oppfølging etter tilsyn, sier Brusgaard.

Og det er mye å ta tak i.

Sykehjemsoverlege Pernille Brusgaard

Sykehjemsoverlege Pernille Brusgaard sier lederne i eldreomsorgen ikke er gode nok til å ta ansvar for kvalitet og forbedringsarbeid.

Foto: NRK
Helsedirektør Bjørn Guldvog

Direktør Bjørn Gulvog i Helsedirektoratet erkjenner at det skjer brudd på menneskerettighetene i norsk eldreomsorg.

Foto: Bendiksby, Terje / NTB scanpix

I en serie setter NRK søkelys på blant annet eldreomsorg. Der har vi gjennomgått en rekke forskningsrapporter og offentlige dokumenter som viser massive og godt dokumenterte lovbrudd i norsk eldreomsorg. Dette omhandler alt fra neglisjering, eldre som blir tatt på bleie fordi ansatte ikke ønsker å følge dem på do, eldre som må sitte i bleie lenger enn nødvendig uten at de skiftes, om underernæring, ulovlig bruk av tvang og nedlatende behandling.

Søndag erkjente helsedirektør Bjørn Guldvog at han kjenner til at det forekommer brudd på menneskerettigheter i norsk eldreomsorg, og at dette bekymrer ham.

Og nå sier Brusgaard at det svikter også i oppfølgingen som burde sikre mot at svikt som allerede er påvist fortsetter.

– Ikke i tråd med regelverket

Jan Fredrik Andresen

Direktør Jan Fredrik Andresen i Helsetilsynet sier ledelse er én av hovedutfordringene i norsk eldreomsorg.

Foto: Roald, Berit / NTB scanpix

Direktør i Helsetilsynet, Jan Fredrik Andresen, sier han har et helt annet inntrykk av hvordan institusjonene som har fått påvist lovbrudd jobber i etterkant av tilsynene.

– Dersom dette er tilfelle så er det hverken faglig klokt eller i tråd med regelverket. Dét sier at man skal involvere de ansatte i alle typer forbedringsarbeid.

Hvordan «lukker» institusjonene et påvist lovbrudd?

– Det er det virksomheten som har ansvar for. Dette skal dokumenteres.

Dette skjer skriftlig. Sjekker dere at lovbruddene virkelig er rettet opp?

– Noen ganger vil man gjøre det.

Er det regelen eller unntaket?

– Det er ikke regelen. Vi stoler på at kommunene faktisk har gjort det. Erfaring viser at feil vi påpeker blir rettet opp. Det er forbedringspotensiale, men det eksempelet du viser til er kanskje ikke skoleeksempelet på at så har skjedd.

Gitt vårt eksempel, fremstår ikke det å lukke lovbrudd som en papirtiger?

– Hvis det er tilfelle er vi ikke i mål med forbedringsarbeidet, men vi har innhentet opplysninger som peker i andre retninger, og der både ansatte og institusjonsledere sier at tilsyn har en effekt på virksomheten.

Et ledelsesansvar

Når Andresen blir bedt om å si hva som er de største utfordringene i norsk eldreomsorg slik Helsetilsynet ser det, ramser han opp fire punkter.

  • Ledelse.
  • Læring og en åpenhetskultur i institusjonene som gjør at man forbedrer seg.
  • Kommunikasjon i institusjonene, mellom institusjonene og mellom institusjonene og spesialisthelsetjenesten.
  • Rett kompetanse til rett tid på rett sted.

Brusgaard sier hun er skeptisk til hvordan det første punktet utøves i forbindelse med tilsyn.

– Kvalitetsarbeid er et lederansvar, internt på sykehjemmene, internt i kommunene. Vi har mye administrasjon over de hendene som tar vare på pasientene, og jeg ønsker at disse administrative ansvarlige menneskene må ta på seg ansvar for kvalitet og forbedringsarbeid.

– Er de flinke nok til det i dag?

– Nei, absolutt ikke, sier Brusgaard.

Listen og uttalelsene til Brusgaard til tross, Andresen vil ikke gå med på at man har et ledelsesproblem i norsk eldreomsorg.

Direktør Helge Eide i KS.

Direktør Helge Eide i Kommunesektorens organisasjon er kategorisk på at kommunene skal følge opp avvik.

Foto: NRK

– Jeg vil ikke kalle det et problem, men det er i hvert fall en utfordring. Noen har sagt at skal vi satse på én reform, så må det være å utvikle ledere og ledelse. Friste folk inn i lederposisjoner og sette dem i stand til å utøve god ledelse, sier direktøren i Helsetilsynet.

KS: – Kommunene skal følge opp

Kommunesektorens organisasjon (KS), som organiserer Norges kommuner, slår kategorisk fast at kommunene skal følge opp lovbrudd som avdekkes ved tilsyn.

– Når det avdekkes såkalte avvik, altså når tilsynsmyndighetene konstaterer at lov og forskrift ikke følges, så har kommunene plikt til å følge opp det konkrete avviket, og rette det innenfor en frist som blir gitt. Det er helt alminnelig - sånn blir det gjort. Så kan det være andre ting som tilsynet påpeker, som ikke formelt er et avvik, som blir en av veldig mange ting som en presset kommune ikke alltid finner tid og rom for, sier direktør for interessepolitikk i KS, Helge Eide, til NRK.

Etatsoverlege Bente Thorsen i Sykehjemsetaten i Oslo kommune sier hun ikke kjenner seg igjen i bildet Brusgaard tegner.

– Pernille Bruusgaard etterspør ledelsesfokus når det gjelder systematisk arbeid med kvalitet, både i avvik og oppfølging. Her i Oslo har vi gjennom flere år hatt et godt elektronisk kvalitetssystem med gode rutiner for hvordan helsepersonell skal arbeide, og vi har et godt avvikssystem som følger opp både ute på sykehjemmene og sentralt i ledelsen når det gjelder å sikre pasienter behandling. Vi er veldig fokusert på pasientsikkerheten.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger