– Jeg var ikke en veldig sosial kar, så spillinga kom veldig lett for meg. Jeg slapp å være meg selv.
«Mads» er 22 år. Han går på skole, er sosial og gleder seg til å komme ut i jobb. Men da han var 18 år, fantes bare dataspillene. Han spilte gjerne 7–8 timer hver dag. Det var stadig gnisninger mellom ham og foreldrene, som mente han spilte altfor mye.
Ensomhet
ADVARER: – Føler man seg ensom, øker risikoen for at man utvikler problemer med spill, sier Rune Mentzoni.
Foto: PrivatI Norge er minst 13.000 personer dataspillavhengige, ifølge en studie fra UiB (se faktaboks).
Spesialrådgiver ved KoRus-Øst (Kompetansesenter rus – region øst) Rune Mentzoni sier sosiale problemer ofte er knyttet til dataspillavhengighet, og at avhengigheten kan gjøre problemene verre.
– Føler man seg ensom, øker risikoen for at man utvikler problemer med spill. Men har man problemer med spill, forsterkes de opprinnelige problemene med ensomhet.
Han forteller at hvis spillene brukes til å unngå sosiale problemer, kan det føre til at spillene erstatter aktivitetene man trenger for å komme ut av ensomhet eller sosial angst.
Trygg anonymitet
Mads spilte mange spill, og noen inviterte ham alltid til å spille med dem. De aller fleste hadde han aldri sett før, bare snakket med over chat eller Skype. Han fant frihet i denne anonyme kontakten.
– Jeg trengte egentlig ikke å møte dem i virkeligheten. Det var en trygghet å ikke måtte være seg selv. Jeg kunne bli en ny person.
Til slutt rant begeret over for foreldrene, som stilte ultimatumet: Stopp spillingen eller flytt ut.
Løsningen ble samtaler med psykolog ved en KoRus-klinikk.
Forsvinner med alder
Det finnes ingen diagnose for dataspillavhengighet. Derfor finnes ingen anbefalt behandlingsmetode, men andre avhengighetstyper kan gi veiledning for behandling.
– På tvers av avhengigheter synes de samme behandlingsmetodene å fungere, deriblant kognitiv atferdsterapi, sier Mentzoni.
Statistikken viser at de fleste som sliter med problemspilling, vokser det av seg. Unge menn er gjengangere, men disse forsvinner ut av statistikken når de blir eldre.
– Det kan ses på som en vanlig fritidssyssel som tar overhånd i ungdomstiden, for så å slippe taket i voksen alder, forteller Mentzoni.
Innså i ettertid
Mads klarte å kutte spillingen helt etter behandlingen hos psykolog. Men det betød ikke umiddelbart slutten for hans sosiale problemer.
– Jeg erstattet spillingen med tv, men det var ikke bedre enn spilling sosialt sett. Først da jeg kom ut blant folk, innså jeg hvor godt det var å være borte fra datamaskinen.
I dag har Mads ingen Playstation eller spill-pc, og nye spillutgivelser går ham hus forbi.
– Jeg kan ta en FIFA-kamp hos en kompis, men det kan ikke sammenlignes med tidligere.
