– Det var overraskende at det var så mange som kvalifiserte til en alvorlig psykiatriske diagnose, sier forsker ved NKTVS, Ingun Rangul Askeland, til NRK.
Mange diagnoser
En ny doktorgradsstudie ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), som har gått inn på menn som er til behandling for å ha utført vold mot partneren, viser at flertallet har en psykiatrisk diagnose. Syv av ti i den kvalitative studien har en diagnose:
- En av fire har en depresjonsdiagnose
- En av fire har en angstdiagnose
- En av fire har en rusdiagnose
- Mange har flere diagnoser
Hun har brukt journaldata fra 1100 menn i doktorgradsstudien. 60 prosent av mennene som utfører grov vold har på en eller annen måte vokst opp med vold selv.
Ved Alternativ til Vold er man ikke overrasket over funnene.
– Veldig mange av våre klienter har fått for dårlig omsorg i barndommen. Derfor kvalifiserer noen av dem til en psykiatrisk diagnose, sier leder ved Alternativ til Vold, Ragna Lundgaard, til NRK.
På et grupperom på senteret står åtte lenestoler rundt et bord – behagelige for å gjøre det lettere for voldelige å åpne seg under gruppebehandling. Mål: Å få svar på hvorfor de har brukt vold mot den som står dem nærmest.
– For oss er volden et svar på noe. Når vi går inn i historien til hver enkelt er det noe der som er til å skjønne, sier Lundgaard.
– Konstant i beredskap
Hvis man er vokst opp med vold, får kroppen et beredskapssystem for å være på vakt fordi det kan bli farlig, ifølge Askeland ved NKVTS. Da blir det en tilstand som lett trigges selv om det ikke er farlig i rasjonell forstand.
– Og da gjør han noe for å hindre henne i å gjøre noe som han tror skal skje, sier Askeland.
Et i teorien udramatisk utsagn fra kvinnen, som ikke nødvendigvis betyr at hun skal gå fra han, kan være nok til at mannen kommer i en forsvarsposisjon eller angrepsposisjon som henger sammen med det livet han har hatt tidligere.
Askeland presiserer at det er ikke slik at alle som blir utsatt for vold blir voldsutøvere. Men det er en viktig forklaringsfaktor, som bør fungere som en oppfordring for foreldre og samfunnet ellers.
– Den beste forebyggingen vi gjør er å ta vare på barna våre, sier hun.