Hopp til innhold

– Måtte betale tilbake lønn til arbeidsgiver

To rørleggere fra Balkan fikk det de trodde var drømmejobben i Norge. Nå mener de selv de har blitt ofre for sosial dumping.

Sosial dumping og økonomisk kriminalitet i arbeidslivet brer seg til stadig nye bransjer, sier Arbeidstilsynet. En ny metode er ifølge tilsynet at utenlandske arbeidere jobber gratis i prøveperioden for så å bli oppsagt.

De to rørleggerne fra Balkan-området forteller om en arbeidsplass, der de hevder å ha blitt utsatt for flere brudd på arbeidsmiljøloven.

De to rørleggerne fikk jobb i Norge, og på papiret så alt bra ut. De to fikk beskjed om at de skulle få utbetalt litt over minstelønn. Så begynte problemene. Den ene av de to sier til NRK at han har problemer med kneet, og ble sykmeldt.

Likevel var beskjeden fra arbeidsgiver klar.

– Jeg var på sykemelding, men måtte jobbe, sier mannen til NRK.

I likhet med sin tidligere kollega, har mannen fått seg ny jobb. Av frykt for å miste sine nye jobber, ønsker ingen av de to å vise ansiktet sitt, eller stå fram med navn.

– Måtte betale tilbake penger

De to mennene fra Balkan hevder også at deres tidligere arbeidsgiver krevde at de betalte tilbake rundt 3000 kroner av lønna – hver måned.

– Han sier til meg at jeg skal tilbakebetale alt over 16.000 kroner. Jeg hadde ikke noe valg, sier rørleggeren.

De to rørleggerne forteller selv at de måtte jobbe overtid og helger, uten at de fikk betalt.

Den ene av de to hevder den tidligere arbeidsgiveren skylder ham 130.000 kroner. De to har nå gått til sak, med støtte fra Fellesforbundet, for å få penger de mener de har krav på.

– Fester lit til det de sier

Boye Ullmann

Boye Ullmann sier Fellesforbundet tror på det de to rørleggerne, og mener det er snakk om en alvorlig sak.

Foto: Hallgeir Aunan / NRK

Boye Ullmann, organisasjonsarbeider i Fellesforbundet, sier man tror på det de to rørleggerne forteller om brudd på arbeidsmiljøloven.

– Vi fester lit til hva de sier, og saken er såpass alvorlig at vi har varslet politi og skattemyndigheter, sier Ullmann.

Han mener oppsigelsene av de to har vært usaklige, og mener saken er et eksempel på et fenomen som har blitt mer utbredt i Norge de siste ti årene.

– Dette er en del av den frie flyt som vi opplever i Norge, hvor det er økonomisk kriminalitet. Dette henger nøye sammen med sosial dumping, som vi har opplevd som mer og mer dramatisk – på tross av tiltak vi har fått fra ulike regjeringer, sier Ullmann, og legger til:

– Det er noe som øker i styrke, dessverre.

Avviser påstander

NRK har vært i kontakt med rørleggerfirmaet, som sier at de ikke ønsker å intervjues om påstandene. Ifølge en representant for firmaet fikk de to rørleggerne fra Balkan sparken fordi de ikke gjorde jobben sin.

Firmaet avviser også påstandene om at rørleggerne ble tvunget til å jobbe under sykmelding, at det ikke ble betalt penger for overtidsarbeid, og ansatte måtte tilbakebetale lønn.

De balkanske rørleggerne håper på sin side at deres sak kan vise hva som kan skje med utenlandske arbeidstakere i Norge.

– Jeg har snakket med flere som sier at dette ikke er mulig i Norge. Men det er mulig, sier den ene av de to.

– Brer om seg

Ingrid Svendsen

Ingrid Finboe Svendsen mener problemet med sosial dumping og økonomisk kriminalitet henger nøye sammen.

Foto: NRK

Arbeidstilsynet advarer nå mot at sosial dumping og økonomisk kriminalitet brer om seg i arbeidslivet i Norge. Ifølge direktør i Arbeidstilsynet, Ingrid Finboe Svendsen, er problemet økende i stadig flere bransjer.

– Tradisjonelt har det vært bygg – og anlegg, transport, uteliv og renhold, men nå ser vi at det også gjelder bilpleie, frisører, bakeri og næringsmiddelindustrien, sier Svendsen.

Arbeidstilsynet har blant annet avdekket tilfeller der utenlandske arbeidstakere har arbeidet gratis i en prøveperiode på opp til seks uker – for så å bli oppsagt.

Metodene de useriøse aktørene bruker for å unngå kontroll, har også blitt stadig mer avanserte. Flere legger ned selskap etter at oppdrag er gjennomført – gjerne etter at det er begjært konkurs.

– Vi ser også at det opereres med flere arbeidslag, der et arbeidslag betaler skatt, og et annet – som ikke betaler skatt – får flest oppdrag, sier Svendsen.

Arbeidstilsynet har også sett at enkelte oppretter virksomheter i familiemedlemmers navn – uten at de aktuelle familiemedlemmene er kjent med det selv.

AKTUELT NÅ