– Mange kan altfor lite om husdyrhold

– Riktignok er det mange som kan mye, men det er også mange som kan altfor lite. Det sier Bjarne O. Braastad, professor i etologi ved Institutt for husdyrfag på Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås.

I dag kom Mattilsynet med nye retningslinjer for hunde- og kattehold. Der påpeker de blant annet at katter ikke skal løftes i nakkeskinnet og at «Fido» og «Trofast» må luftes minst tre ganger hver dag.

Braastad sier han får mange banale spørsmål om ting han mener folk burde visst når de har dyr.

– Folk må lære seg mer

– Dyreeiere må lære mer, lese mer fagstoff og se på Mattilsynets retningslinjer på nettsidene deres, slik at de får mer kunnskap om dyreholdet sitt, sier professoren til NRK.

• Les: – Tynne hunder med blodig diaré på Finnmarksløpet

VG omtaler i dag retningsveilederne som Mattilsynet har lagt ut på sine nettsider. De går inn på alle sider ved dyrehold. Både mat, vann og stell og hva slags miljø dyret skal ha.

Han sier det flere tegn på en katt for eksempel, hvis den ikke trives.

– Hvis katten er veldig passiv og ikke beveger seg er det et tegn. Hvis det vifter med halen, betyr det at den vil være mer i fred. Vidåpne øyne og store, åpne pupiller kan tyde på frykt og smerte. Er ørene vendt nedover mot kinnet, viser den en veldig defensiv holdning. Man kan stort sett se mistrivsel på alle deler av kroppen, sier han.

• Les: Katter er avla for kos

Etterlyser forskrift

Braastad mener husdyr trenger sterkere vern og mener Norge burde hatt en egen forskrift om hold av det han kaller selskapsdyr.

– Vi burde ha det, slik som det er forskrifter for husdyrhold i landbruket. De retningslinjene som kommer nå, er jo ikke en lov, men de gir råd om hva man bør gjøre. De sier også hva Mattilsynet legger vekt på når de har sine inspeksjoner.

Han mener at vi bør tipse naboer om god litteratur om dyrehold, hvis de ser at de har dyr som ikke får godt stell.
– Blir det for ekstremt, kan man varsle Mattilsynet via nettsidene deres. Der finnes det en egen varselknapp og Mattilsynet kan gi både pålegg og bøter hvis dyreholdet blir for ille.

– Men det å løfte en katt etter nakkeskinnet. Hva er det som er galt med det, det gjør jo kattemoren også?

– Når man løfter i nakkeskinnet, gjør det vondt. Det går greit så lenge ungene er små og ungene er lette, men når de blir større løfter også kattemor over hele nakken, slik at det ikke bare drar i skinnet, svarer han.

– Ikke reis fra pus

– Mattilsynet har laget disse veiledende retningslinjene fordi det finnes mange myter om dyrehold. Det sier assisterende direktør i Mattilsynet, Ole Fjetland til NRK.

Han understreker at deres kontrollører ikke skal løpe rundt å arrestere folk som jobber for mye overtid en gang iblant, men sier de ønsker flere myter til livs. Blant annet den om at katter kan løftes i nakkeskinnet.

– Det er nok fordi man har sett kattemoren gjøre det, men det er smertefullt for en voksen katt å bli løftet etter nakkeskinnet, så det skal man ikke gjøre, sier Fjetland.

Han sier de har ønsket å spre mer kunnskap om dyrenes behov gjennom de nye retningslinjene de nå presenterer.

Veilederen er en del av et større prosjekt for å hjelpe folk som har hund og katt slik at de kan bli bevisste på dyrs behov.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

– De fleste har jo anskaffet seg et dyr fordi de ønsker at dyret skal ha det bra. En annen myte er at katter er så selvstendige at de ikke trenger menneskelig kontakt. De kan jo virke litt arrogante, men hvis katten er vant til å omgås mennesker, kan man ikke bare reise fra den på ferie i ukevis. Da bør det være en ansvarlig person der og gi den kos og den kontakten den er vant til, sier han.

Han sier at dette er ting folk bør ha tenkt på før de skaffer seg dyr. En hund skal luftes før man går på jobb, når man kommer hjem fra jobb og før man går og legger seg.

– Hvis folk ikke kan gi hunden sin det vi sier er et minstekrav, så bør de ikke ha hund, avslutter han.

• Les: Kastrer katten din for å unngå aids
  

Ikke egnet for norsk vinter

I de nye retningslinjene heter det også at hundeeiere må sørge for at hunder er beskyttet mot vær og vind. Bjarne Braastad sier at noen av de små, nye, «veskehunderasene» ikke egner seg ute i norsk vintervær.

– Skal de være ute bør de ha et dekken og de bør ha sokker på potene når de går ute på snø og is, sier han og minner om at små dyr blir fortere kalde enn store mennesker.

Braastad mener det er greit å ha disse rasene i Norge, så lenge man holder dem inne og bare tar korte turer ut om vinteren.

– Det er viktig å ha tilstrekkelige kunnskaper og ikke bare høre på synsing. Og det er viktig å lære seg å tolke dyrets adferd, sier professoren.

• Les: – Hunder er rettsløse