Eksperter: – Mange får ikke hjelpen de skal ha i barnevernet

I 2004 tok staten over ansvaret for det fylkeskommunale barnevernet. 19 ulike fylkeskommunale barneverntjenester skulle bli ett statlig barnevern som skulle sørge for god faglig og økonomisk styring av det statlige barnevernet.

Reformen har blitt evaluert, og 4. januar publiserte Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet resultatene.

Som en del av dette har Nova (Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring) utarbeidet en rapport der det går frem at bruken av institusjoner i barnevernet har gått ned med 19 prosent siden 2004. I rapporten spør forskerne om utviklingen har gått for langt.

Flere fagfolk er klare på at de mener norske myndigheter har lagt ned for mange plasser på barnevernsinstitusjonene.

• Les også: Flere varsler barnevernet

– Ikke alle passer i fosterhjem

I rapporten argumenteres det med at utviklingen kan være uheldig fordi det er snakk om ulike grupper barn og unge.

Halvparten av dem som bor i institusjon er plassert på grunn av atferdsvansker eller rusproblemer. Dette er gjerne unge som svært lett opplever mislykte fosterhjemsplasseringer, mener Nova-forskerne.

På Ås får ungdom som har problemer med rus, kriminalitet og aggresjon hjelp til å mestre hverdagen.

Institusjoner er viktig, fordi ikke alle unge passer i fosterhjem, mener Claes William Duborgh Høyland, leder for Ås ungdomssenter.

– Man må gi et tilbud til disse ungdommene som ikke et fosterhjem kan tilby. Det handler om at det er noen som jobber med ungdommen, trener med ungdommen, etter spesifikke metoder, sier Høyland.

De siste 10 årene har rundt 2000 barn og unge hatt en eller flere institusjoner som sitt hjem i kortere eller lengre tid.

• Les også: Rapporter: Byråkrati og mangel på kompetanse i barnevernet

– Skandaløst dårlig

Dubourgh Høyland er ikke den eneste som mener at nedtrapping av institusjoner er den rette veien å gå i barnevernet. Spesialist i klinisk psykologi, Vigdis Bunkholdt, er klar på hva hun mener om den nye barnevernsreformen.

– Jeg synes den er skandaløst dårlig. Rett og slett. Jeg synes ikke at den tar hensyn til de behovene som unge har, sier Bunkholdt.

For norske myndigheter har det vært et mål å minske bruken av institusjoner, og heller hjelpe barna i fosterhjem, eller i deres opprinnelige hjem.

Denne utviklingen har gått altfor langt, mener Bunkholdt, som påpeker at det er barna som ikke passer i fosterhjem som blir ofrene.

– Mange av disse barna er skuffet fra før, og så kommer de i en familie og merker at de ikke klarer å passe inn. Dermed ryker forholdet mellom barna og fosterforeldrene. Det er en fryktelig stor skuffelse for disse barna, som er skuffet fra før, sier Bunkholdt.

• Les også: En fjerdedel meldt til barnevernet

– Veldig engstelige

Hun får støtte av Elisabeth Backe-Hansen. Hun er en redaktør for den nye Nova-rapporten, med navnet «Institusjonsplassering – siste utvei?»

Hun mener å se tydelige teng på at fosterhjemssystemet ikke er egnet til å ta over alle dem som ikke skal på institusjon.

– Vi er veldig engstelige for at dette skal føre til en økt ustabilitet for de barna som er i fosterhjem, sier Backe-Hansen.

I rapporten stiller forskerne også spørsmål om den økte bruken av fosterhjem heller skjer fordi man ikke ønsker institusjon, enn som resultat av en gjennomtenkt politikk for hva fosterhjem skal være.

Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken sier at det kan være at det er trappet for mye ned på institusjonsbruken i barnevernet.

– Det er bra at vi har fått flere over i fosterhjem i stedet for i institusjon. Men som rapporten peker på er det mulig at vi har gått for langt, sier han.

Lysbakken sier at han er glad for at debatten om institusjonplassering er i gang.