Psykiater: – Ikke et mål for ofrene å glemme

Dyb er spesialist i barne- og ungdomspsykiatri ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS).

Etter 22. juli har senteret hatt ansvar for å veilede helsemyndighetene om oppfølging av overlevende og etterlatte.

– Det er ikke unaturlig å oppleve sterke reaksjoner mange uker etter hendelsen, En god del opplever bedring etter seks til åtte uker, men mange vil også oppleve at det tar mye lengre tid, sier Grete Dyb til NRK.no.

I forbindelse med 22. september har NRK snakket med flere personer om hvordan de takler hverdagen to måneder etter terrorangrepene i Oslo og på Utøya.

Flere sier de syns det er vanskelig at verden går videre.

– Når ikke alle er med på å bære byrden blir det på en måte litt tyngre for oss, sier AUF-politiker Lisa (16), som overlevde Utøya.

– Det er vikitg å være tålmodig i forhold til å komme tilbake til en normalisert hverdag. Det er også viktig å huske at den normale hverdagen vil være veldig annerledes fra før 22.juli, forklarer Dyb.

Ulike behov

Det norske samfunnet som helhet, og de som opplevde terroren tett på kroppen har et motstridende behov, forklarer krisepsykiateren.

– Etter en periode har samfunnet et stort behov for å gå videre. Det gjør at vi fokuserer på de tingene som gir livet mening og innhold, og er mindre opptatt av grusomhetene, sier hun

– De som er midt opp i det blir også møtt med de samme kravene om at alt skal være som det var, men for dem er livet helt annerledes. Vi andre kan trekke et lettelsens sukk og gå tilbake til der vi var før 22. juli. Det kan ikke de som på en eller annen måte opplevde dette tett på kroppen. For dem er dette en tung og stor hendelse som skal integreres i deres livshistorie.

Les NKVTS sine helseråd her

– Alarmberedskap

Ifølge NKVTS er vanlige posttraumatiske stressreaksjoner etter hendelser som 22. juli blant annet:

** Søvnproblemer
** Gjenopplevelse
** Personen unngår steder som har med hendelsen å gjøre
** Personen unngår å ha følelser
** Man er mer sensitiv for høye lyder

– Kroppen er i alarmberedskap. Etter åtte uker kan mange fortsatt oppleve at verken kroppen eller hjernen helt har tatt inn at man er trygg. Man er i beredskapen man ble satt i da det var farlig, sier Grete Dyb.

For noen kan det å høre en bildør smelle være nok.

– Bildøren som smeller minner om smellet i regjeringskvartalet, og plutselig er hjernen tilbake der.

AUF: – Helsemyndighetenes ansvar

Lang vei

Lisa sier til NRK at hun fortsatt har et stort behov for å huske detaljer, selv om minnene er vanskelige.

– Behovet for å huske mange detaljer er gjerne relatert til behovet for å forstå hendelsen, slik at man i ettertid kan lage seg en historie det er lett å forholde seg til. Traumatiske minner er ofte veldig fragmenterte. Det kan være veldig vanskelig å få grep om hva man har opplevd, forklarer Grete Dyb.

– Målet skal ikke være å glemme, for det er ingen som glemmer dette. Målet er man skal greie å forholde seg til, og huske hendelsen, uten at det skal komme et ras av emosjonelle plager reaksjoner som plager deg. Det kan være et stykke å gå før man kommer dit.

Har du tips eller innspill? Kontakt NRKs reportere