– Mahads forklaring er full av logiske brister og selvmotsigelser

OSLO TINGRETT (NRK): Statens advokater forsøker å trekke troverdigheten til Mahad Mahamud i tvil og mener han har kommet med flere motstridende versjoner av livshistorien sin i møte med norske myndigheter.

Mahad Abib Mahamud i tingretten.

STATENS ADVOKAT: Advokat Ellen Idun Lersbryggen Drolsum holder i dag prosedyren på vegne av staten.

Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix

Advokat Ellen Idun Lersbryggen Drolsum holder i formiddag sin avslutningsprosedyre i saken hvor Mahamud har saksøkt staten for å få tilbake sitt norske statsborgerskap.

Mahamud hevder han kommer fra Somalia, mens staten mener han kommer fra nabolandet Djibouti.

Tre versjoner av reiseruten

Mahad Abib Mahamud i tingretten.

VIL BLI NORSK: Mahad Abib Mahamud kjemper for å få tilbake sitt norske statsborgerskap.

Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix

Drolsum begynte dagen med å peke på flere selvmotsigelser i Mahamuds forklaringer for å så tvil om troverdigheten hans.

– Etter bevisgjennomgangen er det klart at Mahads grunnhistorie ikke er riktig. Den stemmer ikke. Det foreligger utallige selvmotsigelser og uttalelser som er umulig å sammenholde med hans opprinnelige historie.

Drolsum viser til at Mahamud har forklart seg på vidt forskjellige måter om hvordan han kom seg til Norge i 2000.

Reiserutene, hvem han reiste med og hvor mange han reiste med varierer fra asylintervjuet i 2000, familiegjenforeningsintervjuet i 2002 og politiavhøret i 2014.

Mahamud har argumentert med at han var ung da han kom, han husket dårlig og var redd.

– Etter egne opplysninger kom han til Norge som 14-åring. Reisen må ha vært den største opplevelsen i livet hans så langt. Det er bemerkelsesverdig at han ikke husker.

Drolsum argumenterer med at Mahamud ifølge seg selv ikke kom direkte fra et krigsområde, men hadde levd ni år under rolige forhold i Etiopia sammen med mor og søsken før han startet reisen til Norge.

– Forklaringen knyttet til reiseruten har logiske brister og motstridende forklaringer.

– Dette er ikke en selvopplevd historie, men oppkonstruert for å skaffe seg opphold i Norge. Da blir det indre brister og ulikheter i forklaringene som ikke er plausible.

Omstridt fødselsattest

Drolsum mener det også er bemerkelsesverdig at Mahamud ikke har gitt et entydig svar på hvor mange av søstrene han bodde med i Etiopia fra 1991 til 2000.

– Dette er ikke noe man glemmer fordi man er ung eller fordi det er lenge siden, sier Drolsum.

Drolsum trakk også fram Mahamuds somaliske fødselsattest som ble endret i 2014 og påført hans norske fødselsdato.

– Det er umulig at somaliske myndigheter kunne utstede et dokument i 1990 hvor Mahamuds norske fødselsdato er utstedt. Dette er et falsk dokument. Det er tuklet med i ettertid, sier Drolsum.

Hun mener det også er påfallende at det finnes en engelsk oversettelse av fødselsattesten datert fire dager etter fødsel i arkivet til borgermesteren i Mogadishu. Også den med den norske fødselsdatoen ført inn.

– Far fortalte sannheten

Helsen til Mahamuds far har vært et stridstema i rettssaken. I går argumenterte Mahamuds prosessfullmektig Elise Nygård med at farens forklaring til norske myndigheter ikke har bevisverdi fordi faren var slagrammet og sterkt preget av dette.

Farens forklaring knytter Mahamud til Djibouti og strider også med sønnens forklaring på flere andre punkter.

– Det er godt mulig at far bar preg av sykdom og derfor slet med å huske den oppdiktede historien fra Somalia, og at det da var lettere å holde seg til den selvopplevde historien fra Dijibouti, sier Drolsum.

Mahamuds gode prestasjoner i fransk valgfag i Norge har også vært brukt som argument for at han egentlig kommer fra det fransktalende landet Djibouti. Mahamud har argumentert at det er langt lavere karakterkrav i fransk valgfag enn i obligatoriske fag som norsk og engelsk hvor hans norske medelever allerede hadde et forsprang.

Drolsum viste til en rapport hvor det går fram at Mahamud skal ha hatt god nytte av sine franskkunnskaper i andre norske avanserte fag, I tillegg skal hans far ha brukt flere franske ord i sin forklaring til norske myndigheter.

– Vi mener dette understøtter at han behersket fransk og hadde skolegang før han kom til Norge.

– Enorm ressursbruk på Mahads sak

Mahad Abib Mahamud i tingretten.

HUKOMMELSE: Prosessfullmektig Elise Nygård argumenterer for at traumer og frykt kan ha ført til at Mahamud har forklart seg ulikt om sin forhistorie.

Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix

Staten mener altså at Mahamud har diktet opp en historie som skulle sørge for at han fikk opphold i Norge.

– Myndighetene baserer seg i stor grad på søkerens forklaring. Uriktige opplysninger gjør det vanskelig å vurdere en sak på riktig måte. Det er alvorlig, sier Drolsum.

– Et ekstra moment i denne saken er at det har krevd enorme ressurser av norske myndigheter. Dette er tid og ressurser som kunne vært brukt på andre saker.

Selv om Mahamud har fått sterk tilknytning til Norge gjennom årene han har bodd her, mener Staten at det ikke bør tillegges vekt fordi de mener han har forklart seg falskt siden han kom til landet i 2000.

– Hele Mahamuds opphold er tuftet på uriktige opplysninger. Og han har aldri kunnet forvente et lovlig opphold i Norge.

Drolsum sier Mahamud med sine ressurser, utdanning og angivelige bror i Djibouti vil kunne klare seg bra dersom han returneres.

– Frykt kan svekke hukommelsen

I en replikk til Statens prosedyre stilte prosessfullmektig Elise Nygård spørsmål med hva slags belegg Staten har for å hevde at Mahamud levde et fredelig liv i Etiopia i ni år.

– Det vi vet er at han var et barn på 14 år da han kom. Han var krigstraumatisert noen som er slått fast gjennom flere diagnoser for psykiske problemer, sier Nygård.

Hun sier at de motstridende forklaringene hans ikke er ensbetydende med at han har konstruert hele historien.

– Hukommelsen svikter ikke bare når man oppgir uriktige opplysninger. Forskning viser at hukommelse også blir påvirket av emosjoner og sinnsstemninger. Mahamud har opplyst at han var redd da han kom til Norge, argumenterer Nygård.

Nygård reagerer også på at Staten slår fast at Mahamuds somaliske fødselsattest er et falskt dokument.

– Det er ikke gjennomført dokumentundersøkelser i denne saken. Da kan man ikke slå fast at dette dokumentet er falskt, kun fordi det er utstedt på en annen måte enn man gjør i Norge, sier Nygård.

Hovedforhandlingene er nå gjennomført. Det er ventet dom i saken innen to uker.

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger