– Oi, det var mye!
Fride Dahle Enger roper ut når hun åpner opp esken med frukt og grønnsaker som akkurat ble levert til familien hjemme i Lillestrøm. Ingredienser til fem middager ligger i eskene.
– Vi syntes det var litt råflott at noen skulle sette sammen menyer til oss og levere mat på døra. «Dette må vi jo klare selv», tenkte vi, forteller Mona Dahle Enger.
Familien har regnet over hva de brukte på mat i uka, og fant ut at de ikke ville tape penger på å få mat på døra.
– Nå småhandler vi mindre, og vi tror vi sparer penger.
Forbrukerøkonom i Nordea, Elin Reitan, oppfordrer folk som vurderer å kjøpe tjenesten til å tenke nøye gjennom valget.
– Det er jo ikke billig, så det er en avveining den enkelte må ta. Er det verdt det, og hva går det på bekostning av?
Reitan peker på at det er langt billigere å planlegge matinnkjøp selv og storhandle én gang i uka.
– Men det er flere faktorer enn de rent finansielle som betyr noe for folk, og det å kjøpe seg fritid er viktig for veldig mange, legger hun til.
Sparer tid
Nettopp å spare tid var viktig for familien i Lillestrøm. Hver søndag planla Mona Dahle Enger hva familien skulle spise neste uke. Å stadig finne på nye retter tok tid. Det ble mye stress og mas når trening, skole, lekser og mathandling skulle fikses på en ettermiddag. Nå går til og med far løs på grytene.
– Jeg laget ikke nevnverdig mye mat før, men nå kan jeg begynne med maten lenge før mor kommer hjem. Vi kan komme i gang mye tidligere, sier Glenn Enger.
NRK har undersøkt fem gjøremål nordmenn tradisjonelt har gjort på egenhånd, som i stadig større grad blir overlatt til andre.
Bedrifter som leverer esker med middagsoppskrifter og ingredienser har kommet som en kule de siste årene. På tre år har omsetningen til Godt levert, Adams matkasse og Kolonihagen økt fra 43,7 millioner kroner i 2011 til 332,5 i fjor.