Ifølge Kripos har det vært en økning i arbeidslivskriminalitet i Norge det siste året. Det skal regjeringen nå få bukt med og styrker bevilgningen til dette arbeidet med 16 millioner kroner i neste års statsbudsjett, som legges fram 8. oktober.
– I Norge skal det være lett å være seriøs og vanskelig å være kjeltring, sier arbeids- og sosialminister Robert Eriksson (Frp) til NRK.
Til sammen bevilges 25 millioner kroner i statsbudsjettet til operative tjenester ut, samordna tilsyn og uanmeldte tilsyn for å ta de useriøse, sier han, og forventer at flere uanmeldte tilsyn i Norge vil bety flere saker som storaksjonen mot Lime minipris.
Forrige uke ble 20 personer tilknyttet dagligvarekjeden pågrepet for mistanke om grov menneskehandel, skatteunndragelse, bedrageri av Nav, lånebedrageri, bruk av andres identitet og skimming.
Utkonkurrerer de seriøse
Eriksson er blant dem som vil være til stede under toppmøtet mellom partene i arbeidslivet og regjeringen i dag. Da skal det legges en slagplan for tiltak mot rbeidslivskriminalitet.
– De useriøse er et steg foran nesten hele tiden. Nye kreative metoder brukes. Det er en organisert kriminalitet, men vi står på tå hev og tar flere enn noen gang tidligere, sier Eriksson.
Allerede tre uker før det kommende statsbudsjettet legges fram av Frp/Høyre-regjeringen, er det klart at til sammen 25 millioner kroner vil gå til samkjøring av Arbeidslivstilsynet, politiet og Skatteetaten for å styrke arbeidet mot useriøse aktører, slik som i Lime-saken.
– Det er utrolig viktig at vi samkjører tiltak. Vi har et forsøksprosjekt som har startet i Bergen der Skatteetaten, politiet og Arbeidstilsynet har gått sammen og utfører operativ virksomhet. Det fungerer utmerket, og vi vil gjøre dette flere steder i landet, sier Eriksson.
I tillegg skal det komme på plass en bransjeavtale for uteliv og transport, som også er bransjer med høy arbeidslivskriminalitet. Eriksson sier ikke noe om når tiltakene vil tre i kraft, men at arbeidet allerede er godt i gang for å ta «de useriøse i arbeidslivet».
Han påpeker at Økokrim kommer med rapporter om at arbeidslivskriminalitet truer de seriøse, at de som bidrar med nye arbeidsplasser blir utkonkurrert, arbeidsplasser forsvinner, og at det blir vanskeligere å komme in på arbeidsmarkedet for ungdom. I tillegg blir folk utnyttet.
– Slik kan vi ikke ha det, slår Eriksson fast.
Flere politiaksjoner
Eriksson sier at tiltakene ikke står i strid med det frie indre markedet i EU.
Som medlem av EØS sikres Norge fire friheter; fri bevegelsen av personer, valuta, kapital og tjenester. Dette er ikke noe som Eriksson vil svekke i kampen mot arbeidslivskriminalitet, selv om slik kriminalitet som avdekkes i Norge ofte er linket til arbeidsinnvandring.
- LES OGSÅ:
– Jeg syns det er bra at man kan reise rundt for å arbeide ulike steder. Slik har det alltid vært. Det viktige er at vi har trygge regler for arbeidsmarkedet for å hindre at de useriøse kommer på banen, sier arbeidsministeren.
Heller ikke de foreslåtte endringene i arbeidsmiljøloven, som blant annet åpner for at det skal bli lettere for arbeidsgivere å ansette midlertidige ansatte, mener han strider med tiltakene mot arbeidslivskriminalitet. Risikoen for arbeidslivskriminlaitet er ikke en grunn til å rokke ved disse endringene, sier han.
– Hovedregelen i Norge er fast ansettelser. Men ungdommer som har stått utenfor arbeidslivet i lang tid trenger muligheter for å komme inn på arbeidsmarkedet.
Med tiltakene som nå skal settes i gang for å bekjempe arbeidslivskriminalitet må vi forvente flere saker som storaksjonen mot Lime minipris, forteller han. Dermed blir det blant annet vanskeligere for useriøse brosteinsleggere å få rot i det norske arbeidslivet.
Kan det komme flere politiaksjoner slik som Lime-aksjonen?
– Ja, absolutt. Når vi skal bruke 25 millioner kroner på mer samordna tilsyn betyr det flere uanmeldte tilsyn inn mot de bransjene.
