Hopp til innhold

– Et irritasjonsmoment

Stortingsrepresentant for Senterpartiet Per Olaf Lundteigen har igjen gått ut mot egen regjering. Et irritasjonsmoment, mener valgforsker - en løs kanon, sier kommunikasjonsekspert.

Per Olaf Lundteigen

Per Olaf Lundteigen representerer Senterpartiet på Stortinget. Han har flere ganger kommet med krass kritikk av den rødgrønne regjeringens politikk.

Foto: Stian Lysberg Solum / Scanpix

Toril Aalberg

Valgforsker Toril Aalberg tror verken regjeringen eller Senterpartiet er tjent med kritikken fra egne rekker.

Foto: Jon Arne Hoff Johansen / NRK

– Utspillene er ingen gunstig situasjon, verken for regjeringen eller for Senterpartiet. Jeg tror det skaper en del murring internt i regjeringsapparatet og er et irritasjonsmoment. Jeg tror heller ikke Senterpartiet ønsker å tale med to tunger, slik de da gjør, sier valgforsker og professor i statsvitenskap ved NTNU, Toril Aalberg.

Per Olaf Lundteigen har kritisert jordbruksoppgjøret og sa i Politisk kvarter i dag at regjeringen - som hans eget parti er en del av - viser en manglende respekt for jordbruksarbeid.

– Det er årsaken til at vi hvert år har vanskeligheter i jordbruksoppgjøret. Problemene ligger på toppen, i Finansdepartementet og Statsministerens kontor. Det er en offentlig hemmelighet som det er greit å si klart fra om, sa Lundteigen.

Ja takk, begge deler

Det er ikke første gang han sier klart fra om at han er uenig i regjeringens politikk.

I sykehusdebatten anklaget han statsminister Jens Stoltenberg og Arbeiderpartiet for dobbeltmoral og desinformasjon, han har sagt at den rødgrønne regjeringen må endre sin økonomiske politikk, og at dagens system «går imot folkeviljen og den sunne fornuft», og han sa klart fra om at han stemte for en avgift han var mot, da stortingsflertallet stemte for innføringen av avgift på biodiesel.

– Dette overrasker meg ikke. Lundteigen har gjennom mange år profilert seg som en kritiker i eget parti. Han er en outsider som er en insider, og han er en løs kanon, sier Magne Haug, førsteamanuensis ved handelshøyskolen BI og ekspert på politisk kommunikasjon.

– Vi har sett flere eksempler på at fremtredende rødgrønne politikere som ikke selv sitter i regjering, kritiserer vedtak fattet i egen regjering. Dermed sitter partiet på begge sider av gjerdet og inntar standpunkt både for og mot et vedtak. Det kan være personavhengig, eller det kan være et forsøk på å beholde posisjonen blant egne velgere samtidig som man bevarer regjeringskoalisjonen, sier Haug.

«Et egennyttig parti»

Lundteigen er ikke alene. Sp-leder Liv Signe Navarsete mistet fatningen da hun ble kritisert av en velger under et valgkampmøte i Nordfjordeid i april, og hun gjorde det klart at hun hadde kjempet en ensom kamp for lokalsykehusene i regjeringen.

– Jeg er overkjørt og trampet ned i denne saken. Alle i regjeringen vet hva jeg mener om det, og jeg har sagt at jeg kom til å si det offentlig, sa hun.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Liv Signe Navarsete

Liv Signe Navarsete ble opprørt da en velger beskyldte Senterpartiet for å svikte distriktene med regjeringens sykehuspolitikk.

Foto: NRK

Ola Borten Moe, nåværende olje- og energiminister, fikk refs fra partileder Navarsete da han tok et offentlig oppgjør med det han kalte «SV-staten» og karakteriserte SVs politikk som urealistisk og frihetsbegrensende.

Tidligere Venstre-leder Lars Sponheim tok bladet fra munnen og sa sin hjertens mening om hvordan det var å sitte i regjering med Sp, da han selv gikk av som partileder.

I den uautoriserte biografien «Sponheim» ble det klart at han anså Sp som en vanskelig og upålitelig samarbeidspartner, «en hestehandler» og «et konservativt og egennyttig parti», i Bondevik I-regjeringen.

– Populisme

Han pekte imidlertid også på vanskelighetene det kan føre med seg for et mindre parti å sitte i regjering med et langt større parti.

– Jeg ville aldri våget å lede et lite parti i samarbeid med Arbeiderpartiet. Purka ligger i hjel ungene sine, mente Sponheim.

Valgforsker Toril Aalberg er ikke så sikker på at Sp-representanters soloutspill er krampetrekninger fra ihjelklemte grisunger.

– Det har vært snakket mye om at Arbeiderpartiet har vist maktarroganse i forhold til de to andre partiene. En koalisjonsregjering er et vanskelig prosjekt. Tre forskjellige partier skal enes om en felles politikk, og noen blir tråkket mer på tærne enn andre. Det er maktforholdene som rår, men Senterpartiet er jo faktisk blant partiene som har mest erfaring med å være samarbeidspartner, sier hun.

Magne Haug mener soloutspillene får fortsette så lenge velgerne ikke vender partiet ryggen.

– Hvis velgerne godtar det, slår nok ikke partiledelsen ned på det. Det blir en form for populisme. En del velgere er ensaks-velgere. De vil nok kunne bli påvirket positivt for partiet gjennom slike utspill, men jeg tror ikke de store velgermassene setter pris på at et parti gir inntrykk av å være både for og mot en sak.

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger