– Livet er ikke for pyser

– Vi får en del penger fra begravelser som vi skulle ønske at aldri hadde vært påtenkt i utgangspunktet.

Lederen av Mental Helse Ungdom er ikke glad når organisasjonen får pengene, det betyr at nok en ungdom ikke orket å leve mer. Han har selv vært der, kjent på at livet var vanskelig og hatt behov for hjelp. Han er selv en del av en dyster statistikk, unge menn som har prøvd å ta sitt eget liv.

– I etterkant skammet jeg meg, sier han, over at jeg kunne tenke å gjøre noe sånt, og at jeg ikke trodde at jeg hadde baller nok til å leve. For livet er ikke for pyser, sier Lorentsson.

Mer penger til kommunene

– Vi er nødt til å sørge for at det bevilges nok penger, sier Lorentsson.

– Vi er nødt til å sørge for at de midlene faktisk øremerkes i kommunene og at det ikke er opp til lokale politikere som ser et hull i veien for mye.

De pengene kommer, lover helseminister Bent Høie (H), som tror årets statsbudsjett kommer barn og unge som sliter psykisk til gode.

– Vi setter av penger til en øremerket ordning som legger til rette for 150 nye årsverk med psykologer i kommunene neste år. I tillegg foreslår vi å lovfeste et krav til psykologkompetanse i kommunene.

Få psykisk helse på timeplanen i skolen

Ifølge Folkehelseinstituttet har hvert femte barn hatt angst eller depresjonssymptomer før de fyller 18 år. Ikke alle trenger psykolog, sier Lorentsson.

– Jeg er bekymret for at vi sykeliggjør normale tilstander.

Han mener barn og unge må lærer om psykisk helse og hvor man oppsøker hjelp på skolen.

– På den måten kan vi forebygge psykiske helseproblemer, sier han.

KS: – Kan ikke gjøre alt selv

Det er i dag kommunene som har ansvaret for å følge opp barns psykiske helse. Helge Eide i KS mener likevel kommunene må få hjelp av andre.

– Grunnen til at barn blir syke kan være skilsmisse, mobbing og andre ting. Der kan ikke kommunen være de eneste som tar tak. Dette må alle støtte opp under.