Hopp til innhold

– Kutt i barnetillegget skaper nye fattige

Regjeringens forslag om å kutte i barnetillegget kan få noen flere ut i jobb, men skaper samtidig ny fattigdom, fastslår forsker ved Frischsenteret.

Barnetillegget for uføre i Politisk kvarter

Se debatten i Politisk kvarter med Sveinung Rotevatn (V) og Arve Kambe (H). Programleder Cecilie Roang Bostad.

– Regjeringens forslag har dessverre den bivirkningen at vi får et større fattigdomsproblem i noen barnefamilier, sier seniorforsker Knut Røed ved Frischsenteret.

Arbeidslivsforsker Knut Røed ved Frischsenteret

Knut Røed, seniorforsker ved Frischsenteret.

Foto: NRK

En av de vanskelige sakene regjeringspartiene, Venstre og KrF forhandler om i neste års statsbudsjett, er regjeringas forslag om å kutte i dagens behovsprøvde barnetillegg.

Uføretrygdede kan i dag få et barnetillegg på inntil 35.000 kroner i året per barn. Det vil Høyre og Frp gjøre til et standardisert tillegg på 7020 kroner. Begrunnelsen er at at uføre taper penger på å gå ut i jobb.

– Man kan faktisk få et direkte tap av å gå over i betalt arbeid i dag, men det er viktig å understreke at dette ikke gjelder en stor andel av de som mottar trygd, sier Røed.

Satser sterkt på arbeidslinja

– Av de 18.790 uføre som i dag mottar barnetillegg, er det i følge regjeringa kun tre prosent som i teorien ville tapt på å gå over i et lavtlønnsyrke, altså rundt 600 uføre. Er det verdt prisen at over 18.000 andre får et kutt i stønaden sin med mange titusen kroner i året?

Spørsmålet kommer fra Venstres Sveinung Rotevatn som i Politisk kvarter møtte Høyres Arve Kambe til debatt.

Arve Kambe (H)

Arve Kambe, leder av Arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget (H).

Foto: Åserud, Lise / NTB scanpix

– Et av regjeringens store satsingsområder er et sterkere sosialt sikkerhetsnett. Da erkjenner vi at det i større grad enn vi har klart tidligere handler om å få folk i jobb, til å lære seg norsk og å ha barnehageplass, sier Kambe som mener regjeringens andre tiltak må sees i sammenheng med en endring i barnetillegget.

– Vi satser sterkt på arbeidslinja, men i tillegg har vi en rekke sosiale punkter som bidrar til god balanse.

– Vi skal være ytterst forsiktig med å gjøre så store kutt hos de som er varig uføre og som har svært begrensede muligheter til å yte mer i arbeidsmarkedet, responderer Rotevatn.

– Det vil gå utover barn som allerede i dag ikke har råd til å gå i bursdager og ikke har råd til å reise på ferie. Jeg ønsker ikke flere slike situasjoner i Norge.

– Vil neppe sysselsette flere

Der regjeringens støttepartier mener et standardisert barnetillegg bare vil hjelpe noen få, er Høyre og Frp opptatt av at store trygdeordninger i sum ikke stimulerer til at flere kommer ut i arbeid.

– En av de klare anbefalingene fra Brochmann-utvalget er å gå vekk fra kontantytelser til tjenester for å redusere trygdemisbruk og trygdeeksport til andre land, sier Kambe.

Men regjeringens forslag møter motstand fra professoren som ledet utredningen Kambe referer til.

Grete Brochmann, professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo

Professor i sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo, Grete Brochmann.

Foto: Ragnhild Bjørge / NRK

– Det å ta fra folk goder vil neppe føre til at flere blir sysselsatt, sier professor Grete Brochmann.

Utvalget hun ledet foreslo også endringer av barnetillegget, men professoren mener regjeringa ikke har lagt nok på bordet for å forsvare en reduksjon.

– Man er nødt til å kvalifisere folk til arbeid og bidra til at arbeidsgivere tilrettelegger for sysselsetting av marginalisert arbeidskraft.

Kambe på sin side ramser opp forslag fra regjeringen som han mener legger til rette også for det.

– Vi har 70.000 tiltaksplasser til mennesker som skal ut i arbeidslivet, fra august blir det lavere betaling i barnehagen til de som har minst og vi øker grunnstipendet i skolen til de som trenger det med 1000 kroner, for å nevne noe.

Fastlåst diskusjon

Forskeren på Frischsenteret mener diskusjonen om barnetillegget har blitt kjørt fast i et uheldig spor.

– Dette har blitt en diskusjon som har spisset seg veldig til hvor det bare er for eller i mot, sier Røed som mener det grunnleggende problemet med barnetillegget er at det er forbeholdt familier som lever av trygd.

– Et alternativ kan være å knytte stønaden til det at familien har lav inntekt og ikke nødvendigvis knytte det til en trygd. Ved å utforme tilskuddsordningen til fattige barnefamilier på en annen måte unngår man at noen taper på å gå over i betalt arbeid.

AKTUELT NÅ