NRK Meny
Normal

– Kortere nasjonaltjeneste redder ikke eritreere fra tortur

Prio-forsker Cathrine Talleraas advarer regjeringen mot å tro at eritreere i Norge kan sendes tilbake selv om regimet forkorter den utskjelte plikttjenesten.

Politiet eskorterer en gruppe båtflyktninger som er reddet utenfor Sicilia

PÅ FLUKT: Svært mange eritreere krysser Middelhavet for å komme til Europa. De siste fem årene har over 7000 fått opphold, bare i Norge. Bildet viser en gruppe båtflyktninger, trolig fra Syria, Eritrea og Libya, som blir eskortert av politiet mens de forlater skipet som reddet dem fra havsnød utenfor Sicilia i mars.

Foto: ANTONIO PARRINELLO / Reuters

– Dersom de drar tilbake ved en returavtale, så vil de bli sett på som kriminelle. De vil risikere straff, forfølgelse og tortur – uavhengig av om nasjonaltjenesten forkortes eller ei, sier Cathrine Talleraas til Dagsnytt atten på NRK P2.

Jøran Kallmyr (Frp) foran FNs kontor i Eritreas hovedstad Asmara

PÅ BESØK: Bildet viser Jøran Kallmyr foran FNs kontor i Eritreas hovedstad Asmara. Regjeringens støttepartier Venstre og KrF liker dårlig at han tok turen.

Foto: Privat

Men det er nettopp Eritreas løfter om å korte nasjonaltjenesten til 18 måneder som gjør at den norske regjeringen øyner håp om å få til en returavtale med landet.

– Det er viktig å få inn folk på bakken som kan bekrefte disse endringene. Hvis det skjer, da vil det være naturlig å vurdere asylgrunnlaget på en litt annen måte enn det man gjør i dag, sier statssekretær i Justisdepartementet, Jøran Kallmyr fra Frp.

– Vil sjekke fakta

Han kom nylig hjem fra et omstridt besøk til staten som ofte kalles Afrikas Nord-Korea. Med seg i bagasjen hadde han en tillatelse som sikrer at norske eksperter kan reise til landet og undersøke forholdene med egne øyne.

– Vi trenger et bedre faktagrunnlag for å vurdere asylsøknader som kommer fra personer fra Eritrea. I dag er det slik at vi gir opphold til de fleste, fordi man har for lite fakta om forholdene i landet, sier Kallmyr.

Men ifølge Talleraas er det altfor tidlig å snakke om en returavtale med regimet. Selv om de skulle holde løftet om å korte ned den svært lange og tidvis brutale nasjonaltjenesten, har Eritrea fortsatt mye å gå på når det gjelder menneskerettigheter.

– Reiser hjem på ferie

Nylig kom FN med nok en rapport som viser at landets borgere lider under et regime som bedriver utbredt tortur, sexslaveri, tvangsarbeid og massedrap.

– Flere faktorer fører til at folk flykter fra Eritrea og søker asyl. Blant annet er homofili forbudt, og det er verken politisk, etnisk eller religiøs frihet. Dette med en returavtale vil ikke nødvendigvis ha så mye å si per dags dato, sier Talleraas ved Prio.

Kallmyr vil likevel at norske observatører skal undersøke om virkelighetsbeskrivelsen til organisasjoner som FN og forskere som Talleraas stemmer.

– Her er det en del motstridende meldinger. Ambassadører jeg snakket med fra andre land påpekte at mange fra diasporaen i andre europeiske land, drar tilbake til Eritrea på ferie om sommeren, sier han.

I 2014 bekreftet Utlendingsdirektoratet at de kjenner til at også enkelte eritreere i Norge misbruker asylinstituttet ved å reise på lange ferier til hjemlandet.

Straffer desertører

Samtidig er det mye som tyder på at eritreere som har desertert fra regjeringshæren og søkt asyl i Norden, kan vente straff dersom de sendes hjem.

I desember i fjor sa landets chargé d'affaires i Stockholm, Yonas Manna Bairu, at desertører må «stå til regnskap for de lovovertredelser de har begått i Eritrea».

Uttalelsene til den danske avisen Politiken kom etter at en omstridt rapport utarbeidet for Udlændingestyrelsen konkluderte med at risikoen for dem som returnerer er liten.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger