I regnskogen i tropiske land ligger jordas største karbonlager. Og det er her norske politikere har bestemt seg for å gjøre den største dugnaden for å redde klimaet.
10 milliarder kroner har siden 2007 blitt brukt på prosjekter som skal bevare regnskog og redusere karbonutslipp i atmosfæren.
Klima- og miljøvernminister Tine Sundtoft er stolt av evalueringen. 
– I perioden har Brasil redusert klimaet for 3 milliarder tonn CO2. Noe som tilsvarer 60 ganger det norske utslippet i året, sier klima- og miljøminister Tine Sundtoft (H), til NRK.
Rapport: – Dårlig koordinerte
Regnskogmilliardene som er den desidert største enkeltstående norske bistandssatsingen noensinne, har blitt grundig evaluert i en rapport som Norad publiserer i dag.
Brasil er det landet som har fått absolutt mest penger og kommet lengst. Når de bevarer regnskog, belønnes de med penger fra Norge.
– Det jeg er stolt av er at evalueringen fastslår at den norske regnskogsatsingen er en internasjonal suksess, sier Tine Sundtoft.
Likevel har ikke alt vært like vellykket. En stor del av milliardene forvaltes gjennom organer i FN og Verdensbanken.
De beskrives i rapporten som ineffektive og dårlig koordinerte, og hele det norske regnskogprosjektet har hatt for dårlig styring.
– Norge kan ikke drive arbeidet alene. FN og Verdensbanken er det beste vi har. Rapporten viser at vi oppnår resultater, men vi har noe mer å hente på effektivt samarbeid, slik at de som i praksis gjør dette arbeidet i Brasil og Indonesia, får pengene raskere, sier hun.
Ønsker økt fokus på urfolk
Avdelingsleder Nils Hermann Ranum, i Regnskogfondet mener satsingen kan bli bedre om fokuset endres.
– Man kan ikke forvente at det blir suksess på absolutt alle punkter. Noe vil alltid være bedre enn det andre, sier Patrick Hardcastle, som har ledet evalueringen gjennomført av LTS International, til NRK.
Han vil ikke utdype hva det er Norge kan gjøre annerledes, men understreker i stedet at de norske milliardene har vært med på å sette avskoging på dagsorden i de internasjonale klimaforhandlingene.
Regnskogfondet derimot, som har fått flere millioner i prosjektstøtte fra det norske regnskoginitiativet, er veldig tydelig på at det er rom for forbedringer.
– Den norske skogsatsinga vil bli bedre om de styrker fokuset på urfolks rettigheter, sier avdelingsleder Nils Hermann Ranum, til NRK.
Det er Ranums klare oppfordring når Norge frem til 2020 skal bruke ytterligere 20 milliarder kroner på å redde regnskog.
- Les også:
– Norge må se på totalpakken
Ranum mener man er helt nødt til å fokusere mer på å involvere lokalbefolkningen i prosjektene; da vil også klimagevinsten bli større.
– Å redde regnskogen er så sammensatt at man er nødt til å gjøre det på en måte der livsgrunnlaget til lokalbefolkningen sikres. Norge får mer igjen for pengene om de ser på dette som en totalpakke, ikke bare på klimagass-siden, sier han.
– I Brasil viser det seg at avskogingen er aller minst i de områdene som brukes av urfolk. Det viser at om man legger et stort trøkk på at lokalsamfunnet må involveres i arbeidet, så er det den beste måten og redusere klimagassutslipp, sier han.
- Les også:
