Hopp til innhold

– Klimaflyktninger må få beskyttelse

Venstre vil gi asyl til klimaflyktninger og vil ha med seg flere på borgerlig side. – Ikke umiddelbart enig, svarer Høyre.


Dett er Old Parana River, en sideelv til Parana River, under en tørke i Rosario, Argentina. Parana River Basin og tilhørende elver gir drikkevann til nær 40 millioner mennesker i Sør -Amerika, og ifølge miljøvernere skyldes de fallende vannstandene i elven klimaendringer, redusert nedbør, avskoging og landbrukets fremskritt.

En sideelv til elva Paraná, under en tørke i Rosario, Argentina. Parana-elven er en sentral vannvei for handel og kraftproduksjon og en kilde til drikkevann. I følge miljøvernere er klimaendringer en av årsakene til den fallende vannstanden i elva.

Foto: Victor Caivano / AP

CO₂ i atmosfæren
425,4 ppm
1,5-gradersmålet
+1,13 °C
Les mer  om klima

FNs klimarapport, som ble lansert forrige uke, slår fast at klimaendringene vil øke i alle verdens regioner. Hetebølger og ekstremnedbør blir mer vanlig.

FNs klimapanel: Varsler mer ekstremvær over hele kloden

Sentralstyremedlem i Venstre, Sondre Hansmark, mener at det nå haster å få på plass et system som tar vare på de som rammes hardest av klimakrisen.

Sondre Hansmark på landsmøte i Venstre 2020

Sondre Hansmark ønsker å få med seg borgerlig side på å gi asyl til klimaflyktninger.

Foto: Geir Olsen / NTB

– Vi har tjent oss søkkrike på å pumpe opp olje, da har vi også et ansvar for å ta vare på de menneskene som legger på flukt på grunn av klimaforandringer.

I 2019 vedtok Venstre at de ønsker å gi klimaflyktninger tilsvarende status som folk på flukt fra krig og konflikt. Nå håper de å få med seg borgerlig side.

– En viktig diskusjon, men ikke asyl nå

– Jeg er absolutt villig til å diskutere det, men å gjøre det sånn helt umiddelbart er nok ikke helt aktuelt for oss.

Det sier Lene Westgaard-Halle, stortingsrepresentant for Høyre i energi- og miljøkomiteen.

Høyres Lene Westgaard-Halle

Høyres Lene Westgaard-Halle mener at vi må ta en grundig diskusjon om klimaflyktninger.

Foto: Høyre

Hun mener at det første man må gjøre er å definere hva en klimaflyktning er, og deretter må man se på veien videre.

– Vi står etter alt å dømme ovenfor ganske store sikkerhetspolitiske utfordringer, og de konkrete følgende det vil få for flyktninger i Norge er noe vi må diskutere her i landet.

KrF sier at de vil utrede hvordan klimafordrevnes rettigheter kan ivaretas.

Stortingsrepresentant Jon Engen-Helgheim (FrP) mener dette bare er et påskudd fra Venstre for å øke innvandringen og mener fokus bør være på å sikre robuste samfunn der folk bor.

– Å tro at han skal få med seg ansvarlige borgerlige partier på å flytte tusenvis av mennesker til Norge på grunn av ekstremvær, er i beste fall naivt.

Klimaforandringer tvinger folk på reise

22. februar 2022 kommer FNs klimapanel med sin andre delrapport. Den tar for seg konsekvensene av klimaendringer.

​​​​​​​I løpet av det siste halve århundret har Atlanterhavet langsomt steget. Atafona, i delstaten Rio de Janeiro, er hjemmet til 36.000 mennesker og kan ende med å skli ut i sjøen.

Atafona, Rio de Janeiro: Sandposene langs husene beskytter mot havet. Atafona, et område der 36.000 mennesker bor, kan ende med å skli ut i sjøen.

Foto: Silvia Izquierdo / AP

Tidligere FN-beregninger har vist at 145 millioner mennesker på verdensbasis kan komme til å måtte forlate hjemmene sine dersom havet stiger med én meter, og det kan skje i løpet av 50 år.

I følge Verdensbankens Groundswell-rapport kan 100-140 millioner mennesker bli interne klimadrevne migranter innen 2050. Antallet er basert på et scenario med svak økonomisk utvikling og høy oppvarming.

Et mer klimaoptimistisk scenario vil resultere i 30-70 millioner interne migranter i samme tidsrom. Men dette er kun estimater for Afrika sør for Sahara, Sør-Asia og Latin-Amerika, og ikke globale tall.

Det finnes også enkelte forskere som har opererert med tall opp mot en milliard.

Halvard Buhaug, forsker ved PRIO, sier at det er vanskelig med estimater fordi årsaken til migrasjon ofte er en kombinasjon av flere faktorer. Som et eksempel vil effekten av ekstremvær være særlig stor i områder som allerede er rammet av konflikter.

Halvard Buhaug

Halvard Buhaug er professor ved Peace Research Institute Oslo (PRIO).

Foto: PRIO

I tillegg vil det være mennesker som ønsker å flytte på seg, men ikke har mulighet.

– Noen av de mest sårbare gruppene i utsatte samfunn mangler kanskje både ressurser og nettverk til å flytte på seg etter en langvarig tørke. De vil ofte ha akutt behov for ekstra hjelp der de er.

Ulike meninger på begge sider

I sitt alternative statsbudsjett for 2021 skriver Miljøpartiet de Grønne at de vil at Norge går foran og tar imot 500 klimaflyktninger.

Personer som fordrives fra sine hjemsteder på grunn av klimaendringer blir i dag ikke definert som flyktninger ifølge flyktningkonvensjonen.

MDG vil derfor at Norge etablerer en egen kvote for klimaflyktninger med samme mottaks- og inkluderingstilbud som kvoteflyktninger, og promotere slike ordninger internasjonalt.

Masud Gharahkhani (Ap)

Masud Gharahkhani er innvandringspolitisk talsmann for Arbeiderpartiet.

Foto: INGVILD-ANITA VELDE / NRK

Innvandringspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet Masud Gharahkhani mener at det er viktig å anerkjenne at de menneskeskapte klimaendringene fører til enda mer migrasjon, men partiet er skeptisk til å legge klimaendringer til grunn for krav om opphold.

– Måten vi må ta tak i dette på er å føre en aktiv klimapolitikk nasjonalt og internasjonalt og stille opp gjennom humanitær bistand.

Hva mener partiene om klimakutt?

Gharahkhani mener at flyktningkonvensjonen skal være for dem som er individuelt forfulgt og viser til at det under dagens asylinstitutt er nesten 30 millioner mennesker på flukt i verden.

SV vil utrede hvordan rettigheter til klimaflyktninger skal håndteres og at Norge skal jobbe for et internasjonalt regelverk for beskyttelse av klimaflyktninger og internt fordrevne.

AKTUELT NÅ