– Kjøttfri mandag har liten klimaeffekt

Folk som velger mandagen som sin kjøttfrie dag brer om seg og kjøttforbruket i Norge går ned. Men nå viser utregninger gjort for NRK at hvis vi alle dropper rødt kjøtt én dag i uka et helt år, tilsvarer det like mye som å droppe en kjøretur til hytta.

Dersom alle nordmenn kutter ut rødt kjøtt, altså storfekjøtt, en dag i uka, gir det like stort klimakutt som å droppe en biltur til hytta.

Stadig flere kantiner innfører kjøttfri dag og kjøttforbruket i Norge går ned. Kuen har fått verstingstempel, men hvilken klimaeffekt har det å kutte ut rødt kjøtt?

Odd Magne Harstad har på oppdrag fra NRK gjort et klimaregnestykke. Han er professor i husdyr- og akvakulturvitenskap ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

Der kom han fram til at effekten på kjøttfri mandag i et helt år tilsvarer en kjøretur på 25 mil, ja, kanskje en biltur til hytta.

– Kanskje istedet for å sette veldig mye fokus på en kjøttfri dag i uka, hvorfor ikke ha en bilfri dag per uke, sier Harstad.

2,6 kilo kjøtt mindre i uka

Harstad har tatt utgangspunkt på et årsforbruk per person på 18 kilo storfekjøtt. Tallet har han dividert med 365 dager, og kommet fram til et dagsforbruk på i snitt 50 gram.

– En dag mindre kjøtt i uka, tilsvarer 2,6 kilo. Det har vi multiplisert med klimagassbelastninger per kilo kjøtt. og da kommer vi fram til 52 kilo CO2-ekvivalenter per år. Hvis vi ser på det i forhold til totale utslippet fra Norge, blir det 0,5 prosent, sier Harstad.

Hver nordmann slipper ut 10.500 kilo CO2-ekvivalenter i året. 2,6 kilo storfekjøtt skaper utslipp på 52 kilo Co2-ekvivalenter.

– Isolert sett, så er det mye utslipp. Men det vi skal huske på er at drøvtyggerkjøtt kan produsere på norske ressurser., det vi har nok av i Norge er gress. Hvis vi skal erstatte rødt kjøtt med grønnsaker, frukt og bær, må vi huske på at vi importerer over 50 prosent av grønnsakene på energibasis, og vi importerer over 95 prosent av frukt og bær. Det betyr at hvis kjøttforbruket skal ned i produksjon, vil det gå utover matvaresikkerheten, sier Harstad.

– Optimistisk undersøkelse

​I programutkastet til Miljøpartiet De grønne står det at de vil «legge til rette for redusert kjøttforbruk, gjennom tiltak som både vil gagne miljøet og folkehelsen, og som legger til rette for bedre dyrevelferd i landbruket».

– Undersøkelsen er veldig optimistisk. Den har en del forutsetninger som hvis de stemmer, er veldig positivt. Likevel viser rapporten at rødt kjøtt har et klimaavtrykk og det viser at vi må se på meieriproduksjon og kjøttkonsum i sammenheng, sier Une Aina Bastholm, nasjonal talsperson i Miljøpartiet De grønne.

Men det har ikke et særlig stort klimaavtrykk?

– Nei, og det betyr også at man må se det i sammenheng med andre miljøkonsekvenser og forsåvidt helsekonsekvenser som et veldig høyt kjøttforbruk har, sier Bastholm.

– Bra for folkehelsa å spise mindre kjøtt

Thomas Cottis, høgskolelektor Høgskolen i Hedmark, gårdbruker og fylkesleder i Naturvernforbundet i Hedmark, har regnet på å halvere det totale kjøttforbruket, der sau, kylling, storfe og gris også er inkludert.

Da ender en normal nordmann på mellom 200 og 250 kilo CO2-ekvivalenter i året.

– Det er bra for folkehelsa at vi spiser mindre kjøtt. Det er mulig for norsk landbruk å produsere mer mat hvis vi spiser mindre kjøtt, og vi kan redusere den store avhengigheten og økende avhengigheten av importert kraftfor og varer fra utlandet.

– Men som klimatiltak er det bare ikke det helt store når vi snakker om noen få hundre kilo. Hvis du lar være å kjøre bilen din 100 mil, er det akkurat like mye CO2-utslipp spart, sier Cottis.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger