– Kineserne ler av norske politikere

Helt nedsnødd. Og nylig en snakkis i Kina.

Under det hvite teppet av snø ligger et forlatt datasenter. Området i Fræna kommune kalles Bergtatt, og skulle ha huset datamaskinene til stort kinesisk selskap.

– Vi hadde inngått en milliardkontrakt. Men da regjeringen over natten endret sin avgiftspolitikk, trakk kineserne seg ut, sier Haakon Bryhni, gründer og aksjonær i Troll Housing.

• Les: Noreg – eit paradis for kryptovaluta

Etter at regjeringspartiene gikk inn for elavgift på datamaskiner som benyttes til utvinning av digital valuta som bitcoin, ønsket ikke kineserne å være i Norge.

– Jeg vet ingen måte å skille ut kryptovaluta på uten å ramme annen blokkjedeteknologi, sier Bryhni, en kjent skikkelse i det norske datamiljøet.

Norsk elavgift ble snakkis i Kina

Nylig var Bryhni på HPC Asia 2019, en stor konferanse med IT-selskaper fra hele verden.

– Endrede norske rammetingelser ble en snakkis rundt bordet og kineserne lo av Norge. Nå oppfattes vi som et politisk ustabilt land, forteller Bryhni.

Selskapet som brøt kontrakten med Troll Housing flytter milliardinvesteringen til Sverige. Der får datasentrene lave avgifter på 0,5 øre per kilowattime, samtidig nyter de godt av tilgang på norsk importert kraft.

For to år siden kuttet Norge elavgiften for datasentre.

I fjor var næringsministeren med å lansere datasenterstrategien. Meningen var å tilrettelegge ytterligere for internasjonale datasentre. Grønn, norsk vannkraft var en viktig del av strategien.

Ambisjonene var store og forventingene vokste i norske kraftkommuner.

– Norge har blitt et av de meste attraktive landene i verden å produsere kryptovaluta, uttalte kinesiske Julie Zhaodi Hvideberg, talsperson for kinesiske Bitmain, da NRK Brennpunkt møtte henne i november 2018.

Hvideberg pekte på lave avgifter, politisk stabilitet og grønn kraft som viktige grunner til å utvinne kryptovaluta i Norge.

Regjeringen avviser kritikk

Det er selskaper som Bitmain norske politikere ønsket å ramme.

Når NRK møter næringsministeren Torbjørn Røe Isaken (H) sier han at hele Stortinget står bak beslutningen om økt elavgift for kryptovaluta.

– Det er ingen grunn til å tro at Norge ikke skal være attraktive for fremtidige datasenteretableringer, sier han.

– Tror du ikke på de som sier at hele datasenternæringen rammes?

– Jeg har forståelse for at avgiftsendringen skaper noe usikkerhet, men vi ønsker fremdeles å legge til rette for blokkjedeteknologi, sier næringsminister Isaksen.

All kryptovaluta lages med blokkjedeteknologi, teknologien kan også brukes til mange andre ting, som å sikre infrastruktur eller helseopplysninger.

Utfordringene med all blokkjede er at teknologien krever store kraftressurser.

– Regjeringens plan er umulig å gjennomføre og faller på manglende innsikt i det de vil regulere, fastholder Bryhni.

– Vi ønsker ikke å ramme all blokkjedeteknologi, men full elavgift skulle være målrettet mot kryptovaluta, gjentar Isaken.

Hvordan det skal løses er ennå usikkert. Men etter planen innføres avgiften 1. mars.

I Sverige og Danmark planlegger Facebook, Google og Apple store datasentre for over 20 milliarder kroner. Selv om ingen av datasentrene ligger på norsk jord og slipper norsk elavgift, har de tilgang på norsk kraft via overføringskablene fra Norge til utlandet.

• Les også: Teknologien som tar livet av avgiftene