– Hvis jeg hadde hatt en klient som var berørt av Aftenpostens avsløring, ville jeg argumentert for at det ikke var grunnlag for tilleggsskatt, sier Rolf Lothe fagsjef i Skattebetalerforeningen, som bistår skattebetalere i skattespørsmål.
I 2007 fikk Norge en egen ordning for skatteamnesti. Det fører til at personer som har oppgitt feil inntekt eller formue til skattemyndighetene kan rette dette, uten å bli straffet med en tilleggsskatt.
Skatteetaten vil se dokumentene
Ifølge Aftenposten viser Panama Papers-lekkasjene at 200 nordmenn har plassert pengene sine i skatteparadis. Dermed slipper de unna norske skatter og avgifter. Det er ikke kjent om personene har benyttet seg av skatteamnestiet.
Skattedirektør Hans Christian Holte ønsker tilgang til dokumentlekkasjen Panama Papers.
Foto: Karina Kaupang Jørgensen / NRKSkatteamnestiet reguleres i Ligningsloven, og innvilges av skattemyndighetene.
Dersom skattemyndighetene har fått tips om skatteunndragelse eller allerede har satt i gang undersøkelser, kan man ikke benytte seg av skatteamnestiet og straffes med tilleggsskatt. Hvis saken er alvorlig, med bot og eller fengselsstraff.
Mandag ble det klart at Skatteetaten har opprettet dialog med sikte på å få tilgang til de over 11 millioner dokumentene som er lekket fra advokatfirmaet Mossack Fonseca i Panama.
– Det vil alltid være navn på slike lister, som har ført beløpene i selvangivelsen slik de skal. Men det vi ser av økonomisk aktivitet over landegrenser og bruk av skatteparadiser, øker risikoen for skatteunndragelser, sa skattedirektør Hans Christian Holte.
Etaten vil ha greie på hvem de 200 nordmennene som skal ha penger i skatteparadiser er, slik at det kan sjekkes om det er skattet av formuene.
– Vi ønsker å se nærmere på informasjonen som ligger her. Vi ønsker å se de konkrete opplysningene. Det trenger vi for å sammenligne med det som er rapportert inn til oss, sier Holte til NRK.
Holte sa mandag til NRKs Dagsnytt 18 at han har godt håp om at de vil få tak i informasjonen.
– Vi har kanaler, blant annet gjennom tettere internasjonalt samarbeid. I tillegg har vi i dag hatt en dialog med DNB, som jeg synes ser lovende ut, sa Holte.
Juridisk gråsone
– Hvis jeg hadde hatt en klient som var berørt av dette ville jeg rådet personen til å gå til skattemyndighetene med en gang, sier Lothe.
Han mener det er uklart om Skatteetaten kan regne medieomtalen og Aftenpostens avsløringer som et tips om skatteunndragelse.
– Det er en gråsone her, men jo tidligere man sier ifra til skattemyndighetene, jo større er sjansen for å komme innenfor ordningen med skatteamnesti, sier Lothe.
Det er ikke bare nordmenn som har plassert pengene sine i skatteparadiser ifølge Panama Papers-lekkasjene. Nyheten om at Islands statsminister har plassert penger i et skatteparadis er en del av de verdensomfattende avsløringene.
Store summer
Skattedirektoratets tall fra 2015 viser rekordøkning i antall som kontakter etaten for frivillig å rette skatteopplysningene sine. Siden ordningen startet har 50 milliarder kroner i formue og 2 milliarder i inntekt blitt frivillig innrapportert til skattemyndighetene. Ordningen har gitt staten 1,3 milliarder kroner i økte skatteinntekter.
Det er ikke kjent hvor mye skatt nordmennene i Panama Papers-lekkasjen har unndratt, men for Skatteetaten kan det være snakk om store summer forklarer Lothe.
– La oss si man har unndratt 100.000 kroner i skatt og skattemyndighetene oppdager det, så man betale de 100.000 kronene pluss en tilleggsskatt på opp mot 60 prosent av det. Totalt må du dermed betale tilbake 160.000 kroner.
