Voldtektsoffer har ventet over ett år på svar – politiet skylder på sykefravær

– Han tvinger meg til å suge ham. Jeg begynner å spy. Det virker som han blir opphisset av det. Han dytter vekk klær og annet på gulvet, han vil ikke at jeg skal spy på det. Han tvinger meg ned i sengen og voldtar meg.

Slik beskriver stavangerjenta «Gunhild» starten på voldtekten hun sier hun ble utsatt for i Bergen 15. november 2010. Hun opplevde marerittet da hun ble låst inne, bundet fast, voldtatt og truet på livet av ekskjæresten i sin egen leilighet.

8. mai 2012 har det gått 434 dager siden «Gunhild» anmeldte den påståtte voldtektsmannen. Hun vet fortsatt ikke om han vil bli straffet eller ikke.

Deler av voldtekten har hun fortrengt, men hun presser seg selv til å forsøke å huske.

– Jeg kan ikke bearbeide noen ting fordi jeg må huske hver minste detalj dersom det blir en rettssak, forteller «Gunhild» til NRK.no.

• HAR DU TIPS ELLER INNSPILL TIL DETTE TEMAET? Tips NRKs journalist her.

– Saken har stoppet opp

Det har gått over 500 dager siden hun gikk til politiet hjemme i Stavanger for første gang. Der fikk «Gunhild» beskjed om å vente med å anmelde. Politiet skulle ta kontakt når de hadde vurdert situasjonen. Men hun hørte ikke noe mer fra politiet.

1. mars 2011 samlet hun nytt mot. Denne gangen til å sende en skriftlig anmeldelse etter anbefaling fra sin advokat, men ble sjokkert over at hun ikke fikk komme inn til avhør før 13. april.

Etterforskningen ble deretter flyttet over til Hordaland politidistrikt. 434 dager etter at hun anmeldte vet hun fortsatt ikke om saken vil havne i retten.

– Det er veldig frustrerende å ikke få vite noen ting om hvor saken står, sier «Gunhild».

Saken ble ferdig etterforsket i november i fjor. Politiet lovet en snarlig vurdering på om det skal tas ut tiltale mot den navngitte mistenkte eller ikke.

Men siden november har det vært helt stille fra politiets side. Bistandsadvokat Maren Eide har sendt fire skriftlige purringer til påtalejuristen, men brevene er ikke besvart.

– Saken har stoppet opp. Det er temmelig arrogant i en så alvorlig sak som dette, sier bistandsadvokat Maren Eide til NRK.no.

Eide forteller at ventetiden har vært en stor belastning for «Gunhild».

– Det er en vanvittig belastning for min klient at dette skal ta så lang tid. Jeg er redd for at om hun på forhånd hadde visst hvor lang tid dette ville ta, hadde hun ikke orket, sier Eide.

– Får vi ikke en snarlig avklaring vil jeg be om at overordnet myndighet griper inn, sier hun.

Politiet skylder på sykefravær

NRK.no kontakter påtalejurist Trond Eide ved Hordaland politidistrikt. Han sier at sykefravær er årsaken til at purringene ikke er besvart, og at saken har kommet på etterskudd.

– Det har gått tregt på grunn av sykefravær i vårmånedene. Derfor har saken blitt liggende, og det har hopet seg opp, sier Trond Eide, påtalejurist ved Hordaland politidistrikt til NRK.no.

– Er det forståelse for at fornærmede ønsker fortgang i saken?

– Ja, det er helt klart at jeg har stor forståelse for at fornærmede vil legge dette bak seg. Det har vært mye jobb med etterforskningen for å oppklare mest mulig. Det er vanskelig å love noe, men saken kan være klar i løpet av en måned, sier påtalejuristen.

Gunnar Fløystad, påtaleansvarlig ved Hordaland politidistrikt, har ikke satt seg inn i saken til «Gunhild», men sier saksbehandlingstiden på voldtektssaker ved politidistriktet varierer.

– Hittil i år har vi hatt en gjennomsnittlig saksbehandlingstid på 133 dager. Det varierer mye avhengig av sakens kompleksitet og bevissituasjon, sier Gunnar Fløystad til NRK.no.

– Hvorfor har ikke purringene som er sendt til din avdeling blitt besvart?

– Jeg kjenner ikke til den konkrete saken, men på generelt grunnlag skal vi alltid besvare henvendelser innen rimelig tid, sier Fløystad.

Fløystad sier voldtektssaker byr på mange utfordringer for politiet. Bevisbildet er i noen saker uoversiktlig, det kan være tidkrevende å identifisere gjerningsmannen, eller det kan være dårlige bevis.

– Dessverre er de slik at i relativt mange saker fremstår det som usikkert om det i det hele tatt er begått en straffbar handling, sier Fløystad.

Bistandsadvokat Maren Eide reagerer på at politiet unnskylder treghet med sykefravær.

– Det skal ikke være personavhengig, man har krav på at andre tar over arbeidet med saken ved sykdom. Dette viser bare hvor alvorlig ressursmangelen i politiet er, sier hun.

• Les også: – Jeg følte meg glemt av politiet

1077 voldtektssaker

Politiet mottok i 2011 totalt 1077 voldtektsanmeldelser på landsbasis. Dette utgjør nesten 3 anmeldte voldtekter per dag.

Den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden for sedelighetsforbrytelser på landsbasis var i 2011 på 171 dager. Regjeringens mål er at politiet skal bruke fire måneder på å etterforske slike forbrytelser.

Justisminister Grete Faremo ønsker ikke å kommentere denne enkeltsaken, men sier at voldtekt er en alvorlig kriminalitet som skal etterforskes og iretteføres på en god måte.

– Er det en tendens til at politiet ikke tar voldtekt tilstrekkelig på alvor?

– Voldtekt er alvorlig kriminalitet som skal etterforskes og iretteføres på en god måte. Som statsråd har jeg ikke anledning til å gå inn i enkeltsaker. Jeg er imidlertid opptatt av at vi sikrer at alle voldtektsanmeldelser gis tilstrekkelig prioritet, og å heve kompetansenivået hos de som etterforsker slike saker, sier justisministeren i en e-post til NRK.no.

– Jeg vil bare ha svar

«Gunhild» gjentar flere ganger at hun er fortvilet over politiets manglende evne til å orientere henne om sakens utvikling.

– Det som er det verste er at jeg ikke vet hvor saken går. Om den så hadde blitt henlagt, kunne jeg lagt det bak meg. Jeg vil bare ha et svar, sier Gunhild.

Ekskjæresten til «Gunhild »har blitt anmeldt for voldtekt en gang tidligere. Hun håper det kan bekrefte tilstanden hennes, og kanskje hjelpe andre framtidige ofre. For hun er sikker på at ekskjæresten kommer til å voldta igjen.

– Jeg er provosert over at han har muligheten til å gjøre akkurat som han vil, uten å bli stilt for retten, sier hun.

«Gunhild» sliter psykisk i hverdagen og går på antidepressive midler. Hun fungerer ikke som normalt i jobben, og har gått ut i sporadiske sykmeldingsperioder.

Hun blir fort andpusten når hun forteller om voldtekten. Det gjør vondt å rippe opp i gamle sår.

– Jeg glemmer aldri lukten av vaskemiddelet i klærne hans. Hele han lukter det. Når jeg tenker meg godt om kan jeg kjenne lukten. Da kaster jeg opp, forteller «Gunhild».

Hun forteller om da han skal ha hentet kjøkkenkniven og lagt knivspissen mot kinnet hennes. Hun beskriver hvordan han bedrev psykisk terror i flere timer inne på det låste soverommet.

– Jeg trygler ham om å slutte. Jeg gråter, men har ikke krefter til å dytte ham vekk, forteller hun.

– Han spør meg om hvorfor jeg gråter. Er det fordi jeg har voldtatt deg? spør han. Han sier at jeg ikke må prøve meg på noe. Da kommer han til å knekke nakken min, forteller hun.

Plutselig endrer han oppførsel, forteller «Gunhild». Han ber henne om å stikke ham med kniven. I ryggen. Han sier han ikke vil leve et liv uten henne.

– Han sitter med ryggen mot senga, og sier at jeg kan stikke ham om jeg vil. Han ønsket å være et offer, sier «Gunhild».

– Treghet stor belastning for ofrene

Daglig leder ved Dixi ressurssenter Herdis Magerøy blir ikke overrasket når hun hører historien. Hun har erfaring med at politiet i enkelte tilfeller kan la saker ligge, og ikke etterkomme bistandsadvokatenes purringer.

– Det er veldig provoserende. Dette skal vi ikke ha noe av i Norge i 2012, sier Herdis Magerøy til NRK.no.

Det er en ekstra belastning for ofrene når de må vente på politiets vurdering, sier Magerøy.

– Det er utrolig sløvt av politiet å ikke ha gitt et svar etter antall purringer. Det kan man ikke leve med, og det er en stor skam. Man kan begynne å lure på om påtalejuristen ikke tar saken på alvor, sier Magerøy.

Hun sier at politiet har plikt til å orientere partene om hvor saken står.

– Det er viktig at det gis god informasjon til den utsatte. Politijuristen må se i papirene sine og fortelle hvor han står, sier Magerøy.

Hun krever at ressursmangelen i politiet nå må gripes fatt i.

– Mye har bedret seg i de senere år, men politiet har helt klart et forbedringspotensial når det gjelder voldtektssaker, sier Magerøy.

«Gunhild» lengter nå etter å legge fortiden bak seg.

– Ventetiden er helt grusom ... Men voldtekten og dødsfrykten var mer grusom. Det unner jeg ingen å oppleve, sier «Gunhild».