– Jeg vet ikke om han skulle drive med terror. Det var umulig for meg å vite

Den norske 18-åringen ble pågrepet av svensk politi på Landvetter flyplass utenfor Göteborg på morgenen 8. juni i år, på vei til Syria. Politiets sikkerhetstjeneste, som hadde bedt svensk politi om å stoppe 18-åringen, mener han skulle slutte seg til terrorgruppa Den islamske staten.

Tirsdag skal Høyesterett avgjøre om PST kan bruke det upubliserte materialet fra turen som en del av etterforskningen mot 18-åringen og Ubaydullah Hussain. Hussain, talsmann for Profetens Ummah, var sjåfør på turen til Sverige og har senere blitt siktet for rekruttering til terror.

Med på den etter hvert mye omtalte bilturen var også den unge journalisten og filmskaperen Khan Farooq (23).

– Jeg var selvfølgelig litt skeptisk. Det er på en måte som å få vite om et bankran, mens det pågår, men likevel bli med for å dokumentere det. Jeg tenkte at jeg måtte, fordi det var viktig å fylle et informasjonsbehov.

Avskrudde mobiler

NRK møter Farooq på en restaurant på Grünerløkka i Oslo. Før intervjuet ber Farooq, som også jobber i Dagbladet, om at mobiler slås av og legges på nabobordet.

– Det er kanskje litt paranoid, men det er best å være på den sikre siden.

23-åringen har ikke tidligere villet kommentere turen til Sverige, beslaget eller sin egen rolle i sakskomplekset. Filmskaperen ønsker å imøtegå spekulasjonene som har vært rundt hans egen person, blant annet i en kjennelse fra lagmannsretten.

Her heter det blant annet det finnes indikasjon på en «uheldig rolleblanding fra filmfotografens side».

Khan sier selv at han ikke har noe å skjule, og at Ubaydullah Hussain kun er en del hans nettverk som journalist. Foreldrenes bakgrunn fra Pakistan og hans egen oppvekst på Oslo-Øst har gjort kontakten med en del av dem som lever på Oslos skyggeside lettere, mener han.

– Jeg har benyttet meg av vanlige journalistiske metoder i dette arbeidet, som å snakke med folk, møte kilder, prate med dem på telefon. Vi journalister lever av å ha et godt, men kritisk forhold til kildene våre. Det er viktig for meg at kildene mine kan stole på meg, men det er også viktig for meg å distansere meg fra dem.

En som skal «ut»

Farooq jobber sammen med den kjente regissøren Ulrik Imtiaz Rolfsen for å lage en dokumentar om det islamistiske miljøet i Norge. Arbeidet har pågått i rundt to år. Farooq sier han fikk høre om Sverige-turen samme dag, altså 8. juni.

– Ubaydullah (Hussain, journ.anm.) sendte en melding og sa at han skulle dra et sted for å gjøre noe. Han ville ikke si hva, bare at jeg fikk vite det senere, og lurte på om jeg ville være med. Jeg var nysgjerrig nok til å si ja, og han ba meg ta med kamerautstyr, forteller Farooq.

– Da jeg møtte ham sa han at det var en som skulle «ut», altså reise til Syria.

I mediekretser har flere stilt spørsmål ved at det var bilen til Rolfsens produksjonsselskap, Curry film, som ble brukt på turen til Sverige. Dette, forklarer Farooq, var fordi den er større, og understreker at målet for «transportetappen» var ukjent for ham.

– De hadde en egen bil, men vi brukte Curry films Caravelle av praktiske grunner, den har bedre plass, så det var lettere å filme 18-åringen anonymt, sier Farooq, og legger uoppfordret til:

– Hvis ikke jeg hadde vært med, hadde de dratt uansett. For meg var det en unik mulighet til å dokumentere hvorfor en etnisk norsk gutt velger å reise til Syria.

VG skriver mandag at også en fjerde person var med på turen, en 27-åring som ifølge avisa er et sentralt medlem av Profetens Ummah. Dette stemmer også med opplysninger NRK har fått i saken i etterkant av dette intervjuet.

– Humanitært arbeid

Farooq lot kameraet gå da 18-åringen og Hussain tok avskjed på Landvetter flyplass, før han kjørte sammen med Profetens Ummah-talsmannen tilbake til Norge. I kjennelsen fra lagmannsretten trekkes også frem en samtale 23-åringen hadde med Hussain selv på tilbaketuren, og det stilles spørsmål ved «journalistens uavhengighet».

Farooq er klar på at han ikke vet hvem 18-åringen skulle møte i – eller på vei til – Syria. Forklaringen han fikk av Ubaydullah Hussain var at den unge mannen skulle drive med humanitært arbeid i det borgerkrigsherjede landet.

– Du trodde på det?

– Jeg stilte selvsagt spørsmål, men han insisterte. For å være helt ærlig: Jeg vet ikke hva han skulle, om det var for drive med terror, eller noe annet. Det var umulig for meg å vite.

Farooq mener det er uproblematisk at han både er journalist i Dagbladet og samtidig lager dokumentar med Profetens Ummah-talsmannen.

– Jeg har jobbet med denne dokumentaren lenge, og så lenge det pågår en etterforskning mot Hussain så betyr det at jeg ikke dekker Hussain-stoff for avisa.

– Opp til øyet som ser

Farooq ser det først var dagen etter turen til Sverige han skjønte at 18-åringen hadde blitt pågrepet. Den første artikkelen om pågripelsen var det 23-åringen selv som skrev. «Den siste jeg lagde om Hussain», legger han raskt til.

Da hadde PST allerede oppsøkt Rolfsens hjem for å beslaglegge materialet fra den om lag fire timer lange kjøreturen til og fra Sverige, samt noe «forberedelser og reaksjoner».

Det var i forbindelse med et rettslig avhør en venn av 18-åringen det ble det kjent at PST har siktet Hussain for rekruttering til terror. NRK har tidligere fortalt at Hussain og den norske 18-åringen snakket hadde kontakt på telefon hele 266 ganger før sistnevntes forsøk på å dra til Syria.

– Hvorfor er det beslaglagte materialet viktig for PST?

– Ubaydullah er jo siktet nå. Hva de kan få ut av det er vanskelig å vite, men PST ønsker selvfølgelig 100 prosent innsikt i alle de etterforsker, selv om det kan bryte med menneskerettighetene, sier Khan, påpeker at PSTs rolle er en helt annen enn filmskapernes.

– De skal etterforske, vi skal bidra til innsikt. Slik kan vi som nasjon danne oss et inntrykk av omfanget, gjennom å møte dem, og høre på deres beveggrunner.

Han forklarer at det i hovedsak er snakk om opptak gjort før, under og i etterkant av 18-åringens reise til Syria.

– Er det bevis for rekruttering på det som er beslaglagt?

– Det er opp til øyet som ser. Jeg mener uansett at den endelige filmen vi skal lage må sees som en helhet.

«Usikkert hvor mye PST får ut av det»

Lagmannsretten har – i motsetning til PST – fått lov til å se de upubliserte opptakene. Til tross for at de ga PST medhold i at materialet kan brukes i den videre etterforskningen, er de skeptiske til hvor mye sikkerhetstjenesten faktisk «vil få ut av» se det som ble filmet under selve bilturen.

I kjennelsen fra juli i år trekkes det likevel fram at deler av materialet forut for reisen kan være interessant, fordi det viser «18-åringens utstyr og intervju med ham». Ifølge Farooq hadde ikke 18-åringen på seg militært utstyr av denne typen på de opptakene som ble gjort på turen til Göteborg, eller dagen før.

18-åringens tidligere forsvarer, John Christian Elden, sier imidlertid at han er avbildet i sportsutstyr fra XXL, men at dette utstyret lå igjen i Oslo da han reiste.

Store konsekvenser

Farooq sier til NRK at han til syvende og sist har forståelse for at PST etterforsker saker der det er mistanke terrorvirksomhet. Likevel er han svært kritisk til PSTs fremgangsmåte.

– Det krenker kildevernet. De de har gjort er hårreisende, ikke bare for oss, men for ytringsfriheten og den uavhengige journalistikken der man lager saker med kilder som må beskyttes.

Ulrik Imtiaz Rolfsen er ikke mindre kritisk, og viser til at miljøet som skildres er nærmest «hermetisk lukket».

– Vi har fått innpass fordi vi har vist dem respekt som mennesker og har brukt enormt mye tid og energi på å oppnå deres tillit, til tross for at de vet at vi ikke sympatiserer med dem. Det er vår rolle som dokumentarfilmskapere å dokumentere og eksponere mekanismene i miljøet, mens det er norske myndigheters oppgave å forfølge disse strafferettslig.

Han påpeker at formålet aldri har vært å stå å i veien for en politietterforskning, og viser til at flere av intervjuobjektene har befunnet seg i politiet søkelys under arbeidet.

– Vi må regne med at politiet har bedre oversikt over feltet enn det vi har. Om politiet automatisk skal få tilgang til pressens upubliserte materiale, for å få folk dømt, vil kildene tørke inn, noe vi har opplevd i vår film.

– Denne saken har blitt mye større enn for vår lille film. Konsekvensene for medie-Norge vil være store.

Presset fra flere hold

Filmskaperne fikk i tiden etter razziaen støtte fra flere medieorganisasjoner. I ankesaken i lagmannsretten viste Norsk Redaktørforening blant annet til at Den europeiske menneskerettighetskommisjonens artikkel 10 om ytringsfrihet verner om retten til upublisert materiale.

Farooq sier til NRK at beslagene har ført til et «sort hull i filmen, som man nå ikke får fortalt». I verste fall kan kildene som trekker seg føre til at filmprosjektet må stanses.

23-åringen forteller at han den siste tiden har følt seg presset fra flere hold.

– Jeg har opplevd negative reaksjoner, både fra PST og fra miljøene, på grunn av det jeg har jobbet med. Vi har mottatt truende meldinger fra folk i det islamistiske miljøet, det har vært ubehagelig. Jeg tror det kan bli mer av dette dersom PST får medhold i Høyesterett.

PST: – Opptakene er interessante

Martin Bernsen, seniorrådgiver i PST, ønsker ikke å kommentere Farooqs kritikk. På spørsmål om hvor viktige de beslaglagte opptakene er for PSTs etterforskning, svarer Bernsen følgende:

– Vi mener at de opptakene er interessante for oss, eller så hadde vi ikke gjort forsøkene på å se dem. Nå avventer vi Høyesteretts avgjørelse i saken, og forholder oss selvfølgelig til den når den kommer.

Advokat John Christian Elden, som tidligere forsvarte 18-åringen og som nå forsvarer Ubaydullah Hussain, skriver i en SMS til NRK at 18-åringen fremholder at han skulle til Syria for å gjøre en humanitær innsats.

– Hvor tett var kontakten mellom Ubaydullah Hussain og 18-åringen før avreise?

– Ubaydullah Hussain kjenner ham og var med på filminnspilling, sier Elden, og legger til at han fortsatt ikke er kjent med noen siktelse mot Hussain.

18-åringens nåværende forsvarer, Javeed Shah, har i likhet med Elden sagt at 18-åringen skulle til Syria for å drive med humanitært arbeid.