Hun var bare åtte år gammel da den 25 år gamle onkelen hennes begikk selvmord, og da hun var 13 mistet hun en kamerat på samme måte.
– Det var unaturlig for meg at noen skulle dø på den måten. Jeg følte meg veldig alene, og ingen forklarte meg hva som foregikk, sier Falstad.
Da hun var 18, tok hennes 25 år gamle kjæreste sitt eget liv. To år senere prøvde hun å ta livet av seg selv.
– Det føles som et annet liv, jeg kjenner meg nesten ikke igjen. Det er ufattelig å tenke på at jeg har hatt det så vondt, sier hun.
– Åpenhet kan redde liv
Mellom 500 og 600 nordmenn begår selvmord hvert år, og mai er den måneden det skjer hyppigst.
Falstad mener åpenhet rundt vonde tanker kan redde liv.
– Åpenhet gjør folk mer klar over problemet. Flere kan fanges opp og få hjelp før de havner på det mørke stedet der de ikke ser noen annen utvei, sier hun.
Mille fikk hjelp av kommunens psykiske helsetjeneste og Mental Helse Ungdom.
– Jeg trodde ikke jeg skulle bli så gammel som jeg er i dag, og jeg trodde ikke jeg skulle få det livet jeg har i dag. Det er mye takket være folk som valgte å stå ved min side selv om jeg sa at jeg ikke trengte noen der.
– Du er ikke alene
Hun trengte hjelp til å prate, og fikk snakke med andre som hadde opplevd det samme.
– Man forstår ikke før man har vært der selv. Det hjelper å bare være i nærheten av folk som forstår. Som privatperson er det egentlig bare å stille opp og prøve å forstå.
Selvmordene i familien blir fortsatt ikke snakket mye om. Det er fortsatt sårt.
– Jeg er ikke så flink til å prate om det. Man har et hull i hjertet som man ikke vil at noen skal se. Innimellom var det best å late som ingenting, men da kommer man seg ikke videre, sier hun.
Nå vil hun bruke sine egne erfaringer til å hjelpe andre.
– Du er ikke alene, det er ikke din feil. Man må be om hjelp når man trenger det. Det er alltid mennesker som er glad i en. Man er ikke så alene som det føles ut som. Det blir bedre, det er aldri for sent å komme seg videre. Livet har mer å tilby enn det jeg trodde.