– Vi er skuffet over at vi ikke har nådd frem med de gode argumentene for hva et nytt OL ville ha betydd for idrettsbevegelsen, sier Inge Andersen, generalsekretær i Idrettsforbundet under NRK Debatten torsdag kveld.
Han hevder også at problemet oppstod fordi OL ble satt opp mot andre prioriteringer.
– Det blei et tydelig stemningsskifte etter OL i Sotsji fordi det storslåtte OL i Russland ble brukt som referanse, noe som var feil. Vi skulle ha organisert et OL i Oslo basert på norske verdier som nøkternhet, forklarer Andersen.
– Nådde ikke breddeidretten
– Idretten har blitt dratt gjennom to opprivende og kostbare prosesser i løpet av få år. Det har vært smertefullt for idretten, forklarer Lasse Jangås, kulturredaktør i Nordlys.
Han sier idrettsbevegelsen har brukt 30–40 millioner kroner på OL-planlegging, uten at de trommer noe ut av et.
– Måten det er blitt gjort på ved å koble inn First House og byråer, strider mot folkeligheten, og tilliten til ledelsen i forbundet er tynnslitt, både hos befolkning og på grasroten, fortsetter han.
Harald T. Nesvik, parlamentarisk leder i Frp forklarer OL-neiet med at man ikke har fått med dem som «virkelig står i breddeidretten».
– De har ikke klart å selge dette til de som står på arenaene og løkka hver dag, sier Nesvik.
– Veldig fremmed for uformelle Norge
Ifølge kulturminister Thorhild Widvey trenger IOC å kutte kanapeer og sjampanje, og ta fram ryggsekk og kvikklunsj.
– Da tror jeg engasjementet kommer tilbake, sier hun.
Byrådsleder i Oslo (H) Stian Røsland bekrefter at kommunen som potensiell søker fant IOCs tankemåte fremmed.
– Jeg har aldri vært borti noen som er så opptatt av titler som IOC, nevner han som et eksempel. Vi fikk kritikk fordi delegasjonene vi sendte var for små, sier Røsland.
– Dette er veldig fremmed for Norge, hvor vi har en uformell tone og kaller statsministeren for Jens og Erna, fortsetter Røsland.
– Pampefaktoren burde vært avvist tidligere
– Det er å reformere IOC har kanskje ikke slått veldig godt an. Jeg tror det er viktig å gjøre, jeg tror IOC trenger å gjøre det, men det blir nå uten vår hjelp. Det at vi har fått offentliggjort disse manualene er det som gjør at vi i det hele tatt kan ha en diskusjon om dette, sier Røsland.
Også Arbeiderparti-politiker Rigmor Aasrud deler oppfatningen om at IOCs tankemåte ikke sammenfaller med den norske måten å tenke på.
– Pampefaktoren burde vært avvist tidligere, og mye burde vært avklart av regjeringen på et tidligere tidspunkt, sier Aasrud.
– Lettvint å skylde på IOC
Dagbladets kommentator, Esten O. Sæther, mener det blir for lettvint å legge skylden på IOC.
– Det var nesten litt vondt å høre på debatten her i kveld, hvor alle er så opptatt av å skyve skylden på IOC. Dette må vi jo ha visst på forhånd, sier han, og sikter til pengebruken og IOCs luksuriøse krav.
– Det er jo gamle manualer. De har ligget her i årevis. Det er jo ikke det saken handler om nå. Nå ønsker politikerne noen å legge skylden på, og da er det veldig greit å samle seg om de utenlandske pampene, sier han.
Ba idrettspresidenten trekke seg
Onsdag kveld avgjorde Høyres stortingsgruppe at det var for stor splittelse i folket til at de kunne anbefale regjeringen å støtte et OL i hovedstaden. Dermed trakk Oslo kommune søknaden om statsgaranti, til manges store skuffelse.
Skepsisen til pengebruken og IOCs luksuriøse krav skal ha blitt utslagsgivende for mange. IOC svarte med å beskylde Norges søkerkomité for å servere norske politikere en «rekke halvsannheter», som årsaken til at OL-søknaden ble kastet.
IOC-president Thomas Bach hevder overfor NRK «at ting er blitt funnet opp.»
Byrådsleder i Oslo, Stian Berger Røsland (H) avviser kritikken, og kaller IOC for arrogante.
Kritikk har også blitt fremmet mot idretten. Lasse Jangås, kulturredaktør i Nordlys i «Debatten» på NRK1 at generalsekretær Inge Andersen bør trekke seg.
– Man har mislyktes i to omganger nå å få OL til Norge. Jeg mener at det nå vil være fornuftig for norsk idrett at man får nye mennesker inn i idrettsstyret som kan starte på ny frisk, og som har troverdighet i befolkningen, blant politikerne og grasrota idretten, sier Jangås.
Generalsekretær Inge Andersen i Idrettsforbundet er den øverste ansatte i norsk idrett. Han sier han har et utmerket samarbeid i dag med idrettsstyret:
– Det er idrettsstyret som ansetter og eventuelt avsetter generalsekretærer. Det gjør jeg selvfølgelig ikke selv, men jeg opplever ikke at det er noe tema i organisasjonen, selv om jeg registrer at noen har vært ute og sådd den tanken, sier Andersen.
– Det er både solskinnsdager i norsk idrett og dager som vi må ta et ansvar når vi havner utenfor seierspallen. Jeg har lært meg å leve med at når man er toppleder i Norges største organisasjon, så er det klart at folk har meninger om toppledelsen, fortsetter han.
