NRK Meny
Normal

– Ingen steder å henvende seg

– Det er en skandale at selv ikke de som godkjenner utenlandsstudier kan definere hvilke kriterier som gjelder, mener studentorganisasjon.

Vibeke Munthe-Kaas
Foto: ANSA

NRK fortalte i forrige uke om Caroline Lie fra Bergen som fikk støtte fra Lånekassen og lovnader om at sykepleierutdanningen hun tok i Australia skulle bli godkjent i Norge. Likevel sto Lie igjen med en verdiløs utdannelse etter tre år med utenlandsstudier.

Hun fikk blant annet støtte fra Forbrukerrådet.

Les også: Australia-utdannede Caroline får ikke bli sykepleier i Norge

Les også: – Hårreisende at studentene ikke blir advart

Les også: – Det er ganske prekær sykepleiermangel

– Fullstendig uholdbart

Interesseorganisasjonen for norske studenter i utlandet, ANSA, mener at myndighetene må ta ansvar. President Vibeke Munthe-Kaas reagerer på historiene om studenter som sliter med å få autorisasjon i Norge etter endte studier i utlandet.

– Helsedirektoratet, med øverste myndighet, må avkreve Statens Autorisasjonskontor for helsepersonell (SAK) å gjøre jobben sin. Ingen andre rådgivende organ kan spekulere i hva det er som skal til for å bli godkjent. For disse studentene er det i dag ingen steder å henvende seg for å få avklart kriteriene for autorisasjon. Det er fullstendig uholdbart, sier Munthe-Kaas.

I dag er det SAK som utsteder autorisasjoner til alle helsearbeidere i Norge, men retningslinjene er uklare og det er mye og omfattende informasjon som aldri når ut til de store massene. Spesielt for studenter som har utdanning fra utlandet er det frustrerende.

SAKs egne nettsider står det blant annet:

«Vi oppfordrer den enkelte som ønsker å studere i land utenfor EU/EØS og som ønsker autorisasjon som helsepersonell å forsikre seg om at studiefagene faktisk er relevante og teller i den utstrekning man forventer seg».

– Skandale

Caroline Lie

BOMTUR: Caroline Lie (t.h.) fra Bergen utdannet seg til sykepleier i Australia, men får ikke godkjent utdanningen sin av norske myndigheter.

Foto: privat

– At SAK, instansen som avgjør godkjenning, ikke kan definere kriteriene for autorisasjon, er en skandale, sier Munthe-Kaas.

Etter at NRK.no tok opp asken med Lie har Helsedepartementet kalt inn ANSA, Helsedirektoratet og SAK til et avklaringsmøtet.

– Vi tok dette initiativet fredag før helgen. Vi ønsker å klargjøre hvordan vi kan gjøre informasjonen lettere tilgjengelig og at det er tydelig informasjon om hva som kreves for å få nødvendig autorisasjon i Norge. I tillegg ønsker vi å ha en gjennomgang av selve godkjenningskravene, sier statssekretær i Helsedepartementet Robin Martin Kåss til NRK.no.

– Hvem er det som har det overordnede ansvaret?

– Nå skal vi begynne en prosess der vi gjør alt vi kan for at informasjonen skal bli lettest mulig tilgjengelig. I tillegg skal vi se på regelverket. Selve utdanningen er det hvert enkelt lærested som må sikre. Læresteder som markedsfører seg mot norske studenter er det viktig at de blir informert om hvilke jobbmuligheter de har når de er ferdig, forklarer Kåss.

Studentansvar

Kristin Halvorsen

EGET ANSVAR: Kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) mener studenter som tar utdanningen sin i utlandet må sjekke om utdannelsen kvalifiserer til å få den jobben de ønsker seg i Norge.

Foto: Reidar Westberg / NRK

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) mener studentene selv må sjekke om utdanningen er godkjent for å få ønsket jobb i Norge.

– Om du velger å ta utdannelsen i utlandet, har du et selvstendig ansvar for å sjekke at utdannelsen er godkjent som høyere utdanning i det landet du skal studere. Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT), Lånekassen og Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) kan gi slik informasjon, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen til NRK.no.

– Dessuten er det lurt å sjekke om utdannelsen kvalifiserer til å få den jobben du ønsker deg når du kommer tilbake til Norge. Krever yrket autorisasjon og du skal du studere utenfor EØS-området, må du være ekstra påpasselig med å sjekke om utdannelsen sannsynligvis vil oppfylle disse kravene.

– Det er bra at helsemyndighetene tar et møte med ANSA for at studentene som tar utdanning i utlandet skal få best mulig informasjon om hva som skal til for å få autorisasjon til ulike yrker i helsesektoren i Norge før de starter på et utdanningsløp, legger Kristin Halvorsen til.

Krevende med erstatning

Robin Martin Kåss

TOK GREP: Statssekretær i Helsedepartementet Robin Martin Kåss har kalt inn Helsedirektoratet, SAK og ANSA for å få klarere kjøreregler for utenlandsstudenter.

Foto: Sørbø, Krister / NTB scanpix

– Hvilke muligheter har rammede studenter for å få erstatning?

– Erstatningsspørsmål må andre enn departementene svare på. Forvaltningen kan gjøre feil og da har sykepleierstudentene mulighet til å klage vedtaket til helsepersonellnemnda. De kan også føre en sivilrettslig sak om erstatningsspørsmålet, forklarer statssekretær i Helsedepartementet Robin Martin Kåss.

Til tross for uklar og til dels mangelfull informasjon gir Statens Lånekasse studielån til studenter som tar utdannelser som i praksis er verdiløse.

Hvorfor gir Lånekassen lån til sykepleierutdanning i utlandet når man ikke får autorisasjon i Norge?

– Det er Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen, Nokut, som godkjenner læresteder i utlandet, og Lånekasse forholder seg til dette. Det eneste vi kan kontrollere, er at utdannelsen i utlandet er på nivå med den vi har i Norge, sier seniorrådgiver i Kunnskapsdepartementet Gard Realf Sandaker- Nielsen til NRK.no og fortsetter:

– Er utdannelsen godkjent i utlandet så gir Lånekassen støtte. Når det er sagt, vet ikke Kunnskapsdepartementet nøyaktig hva låntageren skal bruke utdannelsen sin til. Det trenger ikke bety at en som tar bachelor i sykepleie utlandet, skal komme tilbake til Norge for å jobbe som sykepleier, sier Sandaker-Nielsen.

Behov for gjennomgang

– Hvem sitt ansvar er det når man tar utdannelse i utlandet?

– Når man velger å studere ved en utenlandsk institusjon som ikke er gjennom et norsk program, så ligger ansvaret hos studenten, avslutter Sandaker-Nielsen.

I Norge finnes det rundt 170 yrker som er lovregulerte. Dette betyr at man må ha en godkjenning eller autorisasjon før man kan begynne å jobbe. Disse er igjen fordelt på

Disse yrkene er igjen fordelt på 16 ulike departementer og godkjenningskontorer.

– Vi ser at det er behov for en gjennomgang av roller, ansvar og praksis for alle de norske godkjenningsordningene for utenlandsk kompetanse på tvers av ulike departementers ansvarsområder, sier avdelingsdirektør Stig Arne Skjerven i Nokut til NRK.no.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger