– Ingen banker bør loves evig liv

Historien har vist at myndighetene ofte ender opp med å hjelpe banker i krise.

Problemet for staten er at alternativet til å stille opp for bankene, er et dårligere alternativ. Som kan få store konsekvenser.

Økonomien lammes dersom mange banker går over ende samtidig. Betalinger stopper opp, og lån til investeringer uteblir. Nedturen kan bli langvarig.

I sin årstale sier sentralbanksjef Øystein Olsen at det også i årene som kommer kan være nødvendig å støtte banker i kriser.

– Å støtte banker i krise kan være nødvendig, men det har en stor ulempe. Bankene vil regne med hjelp også i fremtiden, sier Olsen.

Problemet som oppstår kalles moralsk hasard.

• Les også: – De burde satt ned styringsrenta

– Risikoen i banksystemet blir for høy

Det har lite med moral å gjøre, men handler om økonomiske insentiver.

Fordi bankenes långivere regner med at staten trår til i en krise, tar de til takke med en lav rente på penger som de låner inn til bankene.

Dermed prises risikoen for lavt, og risikoen som tas i banksystemet blir for høy.

Derfor er det viktig at det lages regler som gjør at det er bankenes eiere og långivere som må plukke opp regningen når fremtidige kriser oppstår, mener sentralbanksjefen.

LES OGSÅ: Sentralbanksjefen hyller alltid Stabæk

• Les også: Du må ta regningen for bankenes kapitalkrav

– Mangler system for å avvikle banker

Øystein Olsen peker på at det også i finansmarkedene må være slik at de som driver med tap kan legges ned.

– Det mangler et system for å avvikle banker i krise. For at et marked skal kunne være velfungerende må man ha adgang til å etablere nye enheter, og de som er ulønnsomme må kunne avvikles, sier Olsen til NRK.

Han sier i årstalen at problemet må tas ved roten, og at ingen banker bør loves evig liv.

Både i Norge og internasjonalt jobbes det med nytt regelverk for å håndtere banker i krise.

– Mulig å plassere tapet hos eiere og långivere

– Hver enkelt bank skal ha planer for hvordan den kan avvikles på en ryddig måte. Store tap skal dekkes ved først å skrive ned bankens egenkapital og gjeld, skriver Olsen.

I sin årstale beskriver han hvordan bankene deretter kan øke kapitalen ved å gjøre om gjeld til ny egenkapital.

– Bankenes långivere kommer da inn som nye eiere. Det blir mulig å plassere bankens tap hos både eiere og långivere, samtidig som de viktigste banktjenestene drives videre, sier han.

Olsen sier i årstalen at de reformarbeidet som er satt i gang internasjonalt, også må følges opp i Norge.

– En egen nasjonal myndighet for å håndtere banker i krise må pekes ut. Den bør legges til en enhet under Finansdepartementet. Det er ingen naturlig oppgave for en sentralbank, sier han.