Nødnettsjefen innrømmer: Når ikke dekningsgraden innen 2015

– Jeg kan ikke se noen annen måte å gjøre det på, sier direktør for Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK), Tor Helge Lyngstøl, til NRK.no.

Han satt på tilhørerbenken da justisminister Grete Faremo forsvarte nødnettet under en debatt i Stortinget tirsdag. Der avviste hun at den hemmelige kontrakten som NRK avslørte i september innebærer lavere dekningsgrad for nødnettet.

– Jeg vil forsikre om at det ikke foreligger noen hemmelige avtaler om redusert dekningsgrad, sa Faremo fra Stortingets talerstol.

– Det er kun et prosessdokument

Men kontrakten NRK tidligere har fått tilgang til viser at leverandøren Motorola kun forplikter seg til å dekke om lag 70 prosent av landet – ikke 79 som Stortinget har bestilt.

• BAKGRUNN: Nedjusterer dekningskravet for nødnettet

I september nektet både Faremo og DNK å kommentere saken. I dag omtaler de det som et prosessdokument.

– Jeg antar at det er et dokument som sier noe om dekningsgrad på et gitt tidspunkt underveis i prosjektet. Jeg skal levere i henhold til Stortingets spesifikasjoner når vi er ferdige, og det skal altså skje i 2015, sier Faremo til NRK.no.

Slik reagerte Faremo på NRKs avsløring i september. Artikkelen fortsetter:

Men Lyngstøl er av en annen oppfatning.

Det han kaller en grunndekning vil riktignok være på plass over hele Norge innen 2015. Men det betyr ikke nødvendigvis at Stortingets krav om flatedekning er i boks innen den tid.

– Helt ferdig først ett til to år etter utrulling

For ifølge Lyngstøl vil de ha behov for korrigereringer også etter at nødnettet rulles ut til alle landets fylker.

– Vi har den store utfordringen å bygge et mobilnett som skal være bortimot hundre prosent brukandes fra dag én. Og det er det ingen andre mobiloperatører i Norge som har hatt noensinne. Vi har erfart i det første trinnet at det å få på plass de siste basestasjonene tar veldig lang tid. Så hvis vi skal få en framdrift i dette prosjektet, som muliggjør at vi skal komme fram til målet i 2015, så er vi nødt til å gjøre dette litt trinnvis, sier Lyngstøl.

– Når brukerne har brukt dette her i et år eller to så får vi korrigert det opp ytterligere. Og det vil i praksis si at nødnettet har den dekningen det skal ha ett til to år etter at vi er ferdige i ett område, sier Lyngstøl.

– Så hvis det er utbygget i for eksempel Sogn og Fjordane i 2015, så vil det ta ett til to år før fylket har den dekningen det skal ha?

– Jeg kan ikke se noen annen måte å gjøre det på, svarer Lyngstøl.

– Vi vet ikke hvilke mastehøyder vi får i alle de mastene vi skal bruke. Det er ikke en gang sikkert vi får alle de basestasjonene vi har regnet med på grunn av at noen andre har kommet dit før oss. Vi er nødt til å etterprøve, utdyper han.

Høyre: – Dette er helt nye opplysninger

Dette svaret får stortingsrepresentant Ingjerd Schou fra Høyre til å riste oppgitt på hodet.

– Dette er helt nye opplysninger, og det er stikk i strid med det statsråden har stått og sagt i stortingssalen i dag, nemlig at Stortingets forutsetning om at en dekningsgrad på nær 80 prosent skal gjelde, sier hun.

Schou har tidligere sagt til NRK.no at hun er bekymret for at Faremo ikke får god nok informasjon fra DNK. Nå ber hun igjen Faremo rydde opp.

– Det er vel på tide at statsråden tar et nakketak på direktøren i Direktoratet for nødkommunikasjon, slik at forståelsen av hva oppdraget er, er slik statsråden underrettet om, hvis ikke blir hun feilinformert av sine egne.

• Les også: Stoler ikke på Faremos nødnett-svar

Ifølge Høyre-politikeren hersker det ingen tvil om hva Stortinget har bestilt: Det skal være opptil hundre prosent dekning i tettbygde strøk og en såkalt flatedekning på 79 prosent innen 2015.

– Det er ikke noen bestilling fra Stortinget om at dette skal gå i etapper og at det skal være en fase-innføring.

Økende skepsis mot nødnettet

Det var Schou som tok initiativet til dagens interpellasjon, eller åpne debatt, om nødnettet.

I tillegg til usikkerhet om dekningsgrad, frykter Høyre at de tekniske løsningene er valgt på bakgrunn av uriktige opplysninger.

Utbyggingen av nødnettet er kraftig forsinket, og i dag utstyret kun i bruk på det sentrale Østlandet.

Men den siste tiden har NRK og en rekke andre medier avslørt store svakheter ved systemet som skal gjøre det mulig for helsepersonell, brannmenn og politifolk å kommunisere ved små og store hendelser:

• Dekningskvaliteten er så dårlig at PST ikke tør bruke nødnettet.
• Nødnettet fungerer ofte dårlig innendørs.
• Nødnettet kollapset under øvelse i Ila fengsel.
• Både leger og brannmenn føler at advarsler ikke blir tatt på alvor.
• Datatilsynet frykter frislipp av sensitiv informasjon.

Under debatten i Stortinget tirsdag la Faremo vekt på at de fleste brukerne er fornøyde med nødnettet, men at de kontinuerlig jobber for at prosjektet skal bli så godt som mulig.

– Når man har valgt denne dynamiske modellen for gjennomføring, så betyr det at man gjør noen installasjoner, man tester etter utbygging, og feilretter og sikrer at nødnettet fungerer etter hensikten før ferdigstilling, sier justisministeren.

Faremo: Motorola må levere innen 2015

Hun sier til NRK at hun ikke kjenner detaljene i dokumentet der Motorola forplikter seg til lavere dekningsgrader enn det Stortinget har bestilt. For enkelte fylker, som Troms, er dekningsgraden nede i 57 prosent.

Se fullstendig tabell nederst i artikkelen.

– Hva er grunnen til at man er så spesifikke på hva man her ber Motorola levere, hvis målet uansett er å oppfylle Stortingets bestilling?

– Det som er viktigst for meg er – uten å gå inn i forretningshemmeligheter – å forsikre at prosjektet blir levert som forutsatt av Stortinget.

– Så Motorola er forpliktet til å levere det som Stortinget har sagt de skal levere innen 2015?

– Vi har gjort en kontrakt med Motorola om det, ja, svarer Faremo.