NRK Meny
Normal

– Det hjelper ikke å gi tiggerne penger

– Ikke bare gi bort penger til tiggerne, ber rumenske hjelpearbeidere på besøk i Oslo. De mener pengegaver ikke løser de grunnleggende problemene til romfolket.

Romanhjelp

HJELPER IKKE Å GI PENGER: De rumenske hjelpearbeiderne Marton Andras, Doina Crangasu og Fazekas Csilla og Caritas Norge-koordinatoren Tuva Nodeland (med ryggen til) vandrer gatelangs. Her i Storgaten opplever de blant annet at tiggere sitter tett i tett. Bare pengehjelp løser ikke problemene til romfolket, sier de.

Foto: Anne Cecilie Remen / NRK

Seks hjelpearbeidere fra Romania vandrer gatelangs i Oslos gater. Det regner, er vått og guffent, og vinden tar tak i paraplyene deres.

Doina Crângaşu, Laila Onu, Angela Achitei, Marton Andras, Maria Kedves og Fazekas Csilla er forundret over hvor mange tiggere som trosser det våte været og sitter på fortauene med et skilt og et pappkrus foran seg.

– Det er tettere med romfolk som tigger her i Oslo enn i andre europeiske storbyer vi har besøkt, sier de.

Ryktet om at nordmenn har god råd og er sjenerøse har bidratt til tiggerstrømmen, tror hjelpearbeiderne.

Les også: Tiggere fyller gatene

De rumenske tiggerne legger seg opp mer penger i løpet av noen måneder her enn de har mulighet i løpet av flere år i Romania, forteller de.

Tigging forbudt

I Romania får ikke romfolk jobb. Og tigging er forbudt. I hjemlandet deres blir tiggere straks jaget bort fra gaten av lokalt politi.

Det samme er tilfelle med flere andre europeiske byer.

Her i Oslo opplever de tilreisende hjelpearbeiderne at nordmenn stopper på fortauet og gir tiggende kvinner og menn penger, men med NRK på slep vil de ikke snakke med tiggerne eller la seg avbilde med dem.

Rumenske hjelpearbeidere

RESEARCH GATELANGS: I øs pøs regn vandret de gatelangs torsdag denne uken. Og selv med det fuktige været satt tiggerne tett i tett i Oslo sentrum.

Foto: Anne Cecilie Remen / NRK

– Det er en pikant sak. Det er ikke tiggerne i Norge vi jobber med, men å bedre de fattige og romfolkets levevilkår i Romania, sier de.

Det er bedre å la være å gi dem penger. Det er veldig kortsiktig. Tigging løser ingen problemer for rom-folket.

Rumenske hjelpearbeidere

Ikke vær så snille

I løpet av det tre dager lange oppholdet i Oslo har hjelpearbeiderne fra organisasjonen Caritas i Romania snakket med mange romfolk som lever på gater, i parker eller på hospitser. Hjelpearbeiderne er nysgjerrige på hvordan de lever i Norge. Og de har møtt romfolk som har vært her i årevis.

De sier at de har inntrykk av at mange tiggere mener det er blitt tyngre å få penger av nordmenn på gaten.

Kvinne tigger utenfor Stortinget

TIGGER PÅ GATEN: De rumenske hjelpearbeiderne er overrasket over omfanget av tiggere i Oslos gater

Foto: Solum, Stian Lysberg / NTB scanpix

Les også: Nordmenn er for tiggerforbud

Hjelpearbeiderne mener at det kanskje er blitt for mange tiggere også for gavmilde nordmenn

– Bør nordmenn gi penger til tiggerne?

– Vi kan ikke si hva nordmenn skal gjøre. Og det er ikke et enkelt svar på dette, sier de.

Men det hjelper ikke tiggerne å bare gi dem penger. Som sagt er det ikke et enkelt svar på dette, men det er veldig kortsiktig å bare gi bort penger. Tigging løser ikke de grunnleggende problemene for romfolket, sier de.

Hjelpearbeiderne mener at nordmenn heller må gi de tiggende romfolk noe å gjøre, betalt arbeid slik at de får et bedre og mer verdig liv. Dessuten mener de at myndighetene i større grad må på banen med tiltak og løsninger for romfolket.

Aller helst bør det være et koordinert opplegg fra samtlige EU-land for å løse det store problemet med romfolk i hele Europa. De trenger utdanning, jobb og et verdig sted å bo, sier de.

De forstår at omfanget av tiggingen opptar nordmenn. Selv om de er skeptiske til tigging for å avhjelpe nød, er de likevel ikke så sikre på om det vil være lurt å innføre tiggerforbud i Norge nå.

Et plutselig tiggerforbud kan skape ny nød og bidra til mer kriminalitet,

Rumenske hjelpearbeidere

– Da må politikerne ha en plan. Hva skal de bidra med i stedet for? Og man må også være klar over at et plutselig tiggerforbud kan skape ny nød og bidra til mer kriminalitet, sier de.

Norske penger til Romania

De seks fra Romania har vært i Oslo for å lære om hvordan veldedige organisasjoner jobber i Norge. De har møtt både politikere og andre frivillige organisasjoner. Norske EØS-penger betaler reiser og oppholdet deres. For hjemme i Romania driver de prosjekter ved hjelp av EØS- penger fra Norge. Totalt jobber de med prosjekter som får tre millioner kroner av EØS-potten.


Prosjektene deres handler om å hjelpe fattige og vanskeligstilte til et bedre liv, og å integrere romfolket bedre i samfunnet.

– Det er mange som sliter i Romania, ikke bare romfolket, forteller de.

Rumenske hjelpearbeidere

OSLO ØST: Her i Storgaten sitter tiggerne tett i tett, men har søkt ly for regnet på den andre siden av gaten for hjelpearbeiderne, Tuva Nodeland, norsk koordinator for Caritas Norge og Doina Crangasu og Fazekas Csilla

Foto: Anne Cecilie Remen / NRK

Mange fattige

Finanskrisen og eurokrisen traff Romania spesielt hardt. Over 45 prosent lever i dag under FNs fattigdomsgrense.

Derfor støtter både EU og EØS-land Romania med økonomiske virkemidler. I løpet av noen år pumpes det blant annet inn 306 millioner euro i EØS-støtte, hvor mesteparten av pengene skriver seg fra Norge. Disse pengene er en del av kontingenten som Norge må betale for å få adgang til EU-markedet uten å være medlem.

Det er tettere med romfolk som tigger her enn i andre europeiske storbyer vi har besøkt.

Rumenske hjelpearbeidere

Ti prosent av EØS-støtten skal gå til prosjekter til romfolket. Hele ordningen er forsinket, og arbeidet er bare så vidt i gang.

Les også: Norge har inngått Romania-avtale

Selv om arbeidsledigheten i Romania er stor mener hjelpearbeiderne at den enorme utvandringen fra landet har ført til ekstra problemer. De unge og unge voksne forlater landet. Igjen sitter gamle og barn. Man bygger ikke et land på den måten.

– Romanias største problemer er den store emigrasjonen. Unge flykter fra landet vårt straks de er ferdige med skolen, sier de.

Språk er nøkkel

I Norge møter de også folk fra Romania som ikke lever av å tigge. På et informasjonssenter som Caritas Norge driver i Oslo, jobber juristen Emil Breahna med å veilede blant annet romenere med å skaffe seg jobb og norsk kunnskaper.

Romener på jobbjakt

JOBBJAKT: Vekter Florian Bara ønsker seg jobb som vekter. Han har vekterutdannelse og snakker godt norsk, og rådgiver Emil Breahna mener at han skal ha gode muligheter.

Foto: Anne Cecilie Remen / NRK

– Problemet er at altfor få romfolk og andre rumenere kan norsk. Språk er nøkkelen til å greie seg i et samfunn, uten språkkunnskaper er det ikke sjanse til å få jobb, forteller han.

Akkurat nå prøver han å skaffe Florian Bara jobb. Bara har flere års erfaring som vekter, har utdannelse og snakker norsk.

– Jeg håper å få meg jobb i et norsk selskap, sier Bara.

Hjelpearbeiderne fra Romania synes det er flott at noen rumenere får seg utdanning og jobb i Norge. Og de håper at noen av dem vender tilbake til hjemlandet.

– Vi trenger folk som kan være med å bygge landet vårt, sier de.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger