Hopp til innhold

– Ikea må ta ansvar

Kritikken hagler fra engasjerte brukere på Instagram. Bilder fra 2019 viser elendige forhold for arbeidere i Bangladesh.

Kjøkkenet til arbeiderne

Her bodde Ikea-arbeidere i 2019. Det var 21 tekstilarbeidere som delte på denne kokeplaten.

Foto: Worker Rights Consortium

Presset mot Ikea kommer etter at Framtiden i våre hender lanserte kampanjen #Signtheaccord.

Formålet er å få Ikea til å signere en avtale som gjør arbeidsplassen sikrere for tekstilarbeidere i Bangladesh.

Selv sier Ikea at deres egen avtale er god nok.

Har gjort fabrikkene tryggere

Andre store aktører, som blant annet H&M, Zara og Primark har signert avtalen, som er et samarbeid mellom mange aktører i bransjen.

Avtalen heter «The Accord on Fire and Building Safety in Bangladesh», men kalles også «sikkerhetsavtalen», og ble opprettet i 2013.

Den er den første bindende avtalen mellom arbeidere, fabrikker og de store selskapene i bransjen.

– Avtalen har gjort at mer enn 1600 fabrikker med mer enn to millioner arbeidere nå er langt tryggere, sier Anja Bakken Riise, lederen for miljøorganisasjonen Framtiden i våre hender.

Ikea er en av få store skandinaviske aktører som ikke har signert.

– Nå må Ikea ta ansvar, sier hun.

Slik levde Ikea-arbeidere i 2019

Worker Rights Consortium er en uavhengig organisasjon som blant annet arbeider med å avdekke kritikkverdige forhold i tekstilbransjen.

Ikea selger tekstil både i møblene sine, men også som for eksempel håndklær og sengetøy. Mye av dette produseres i Bangladesh.

I 2019 var Worker Rights Consortium i Bangladesh og intervjuet rundt 40 arbeidere som produserte tekstil for møbelgiganten.

En del av arbeidernes rettighet er at de må få noe støtte til husleie. Fabrikker tilbyr da ofte husrom mot betaling i nærheten av arbeidet.

Worker Rights Consertium fikk ikke bli med inn i fabrikkene, men fikk se hvor arbeiderne bodde.

Her sover arbeiderne
Her sov arbeiderne, opptil 20 mennesker på hvert rom.
De får ikke en egen seng. Sengen deles av tre til fem personer.
Vasken som deles av 60 arbeidere.
De 60 arbeiderne har bare denne vasken.
Den brukes til å drikke, koke mat, vaske opp og vaske klær.
Kjøkkenet til arbeiderne
Her lager de mat. I 2019 delte 21 arbeidere på denne kokeplaten.

Ifølge rapporten tjener arbeiderne så lite at de i realiteten er tvunget til å bo her.

Disse bildene er tatt i 2019 fra bostedene til arbeiderne fra fabrikken Karupannya og Qualitex i Bangladesh, som produserte tekstil for Ikea.

Rapporten viser noe annet enn det Ikea selv beskriver, nemlig at menneskerettigheter brytes hver dag i fabrikkene.

Rapporten og bildene er fra 2019. Koronapandemien har gjort videre undersøkelser av arbeidsforholdene vanskelig.

Mener eget regelverk er bra nok

Kommersiell direktør i Ikea Norge, Eja Tuominen.

Kommersiell direktør i Ikea Norge, Eja Tuominen. Foto: Ikea Norge

Foto: Ikea

Kommersiell direktør i Ikea Norge, Eja Tuominen, mener at deres eget regelverk er bedre egnet til å ivareta arbeiderne:

Ikea ser at det fins flere måter å komme frem til resultater på, sikkerhetsavtalen er en, og Ikea har IWAY.

IWAY brukes som fundamentet for samarbeid med alle leverandører for Ikea, og er deres etiske retningslinjer. Tuominen forteller at Ikea har jobbet med IWAY siden år 2000.

– Vi er uenige i at globale IWAY er en dårligere avtale enn sikkerhetsavtalen.

Hun trekker blant annet frem at IWAY stiller et bredere krav til leverandører utover brann og sikkerhet, som at det inkluderer rettighetene til medarbeiderne og miljø.

Hun sier også at de har jevnlige kontroller og dialog med fabrikkene deres, men at avvik kan forekomme. Slik som i rapporten fra Workers right.

– Hvis avvik ikke blir rettet opp innen rimelig tid, vil vi i ytterste konsekvens avslutte samarbeidsforholdet med den leverandøren.
Framtiden i våre hender sier derimot at IWAY ikke er bra nok.

Lederen for FIV, Anja Bakken. Foto: Nora Brønseth

Lederen av Framtiden i våre hender, Anja Bakken Riise. Foto: Nora Brønseth

Foto: Nora Brønseth

– Reglene er selvpålagte og formulert av Ikea. De binder dem ikke til å ta ansvar selv, men legger ansvaret for gode arbeidsforhold på fabrikkeieren, sier Bakken Riise.

De sier at IWAY ikke er tilstrekkelig for å sikre grunnleggende menneskerettigheter.

Skjulte rapporter

Organisasjonen konfronterte også Ikea med funnene fra rapporten til Workers right i februar 2021.

– Det eneste de svarte den gangen var at det var gjennomført «uavhengige og uanmeldte» kontroller på fabrikkene, og at ingen større avvik ble funnet, sier Bakken Riise.

Ikea ga da ikke en utfyllende forklaring, eller dokumentasjon over avvikene – eller hvordan de ville følge dem opp.

Et av funnene var blant annet at noen av fabrikklokalene bare hadde én nødutgang i bygg hvor det arbeidet 500 og 3000 personer.

Her dusjer arbeiderne. Dette er fra en annen bedrift Ikea brukte i 2019.

Her dusjet ikea-arbeidere i 2019.

Foto: Worker Rights Consortium

Til NRK opplyser Ikea at de også etter rapporten fra 2019 har gjennomført uanmeldte kontroller, og ikke fant større avvik. Selskapet sier at siden ingen større avvik ble funnet, betyr det at forholdene har bedret seg siden 2019.

Men NRK får heller ikke se rapportene.

– Av konkurransemessige og juridiske årsaker deler vi ikke denne type informasjon med andre enn den aktuelle leverandøren, samt de relevante parter i Ikea-systemet. Derfor gir vi ikke innsyn i rapportene, sier Tuominen.

Foto: Worker Rights Consortium

Dette bilder viser toalettet arbeiderne hadde i 2019. Det er fra rapporten til Workers right.

Foto: Worker Rights Consortium

Alle bedriftene som signerer sikkerhetsavtalen må i motsetning til Ikea ha åpne rapporter. Signerer man avtalen vil alle kontrollrapporter og pålegg ved hver enkelt fabrikk ligge tilgjengelig på sikkerhetsavtalens hjemmeside.

– Det sikrer at bedriftene må følge opp det de lover, sier Bakken Riise.

Tragedien som endret tekstilbransjen

Sikkerhetsavtalen ble til etter historiens verste tekstil-ulykke.

Bilde av fabrikken Rana Plaza som kollapset

Bilde fra da åtteetasjes bygningen «Rana Plaza» i utkanten av Bangladesh raste sammen i 2013.

Foto: AP

«Rana Plaza», en bygning som huset fem tekstilfabrikker, kollapset i Bangladesh i 2013.

1138 arbeidere døde i ulykken og over 2500 ble skadet. Mange av de overlevende har fortsatt skader og traumer fra ulykken.

Ulykken førte til at avtalen ble opprettet, og den har nå endret store deler av tekstilindustrien.

Dette bildet har fått stor internasjonal oppmerksomhet. Det er tatt av aktivisten og fotografen Taslima Akhter, og viser to mennesker fanget i bygningen.

Kollapset tekstilfabrikk

Bilde fra den tragiske ulykken der tekstilfabrikken raste sammen. Bildet er tatt av Taslima Akhter, som er en bangladeshisk aktivist og fotograf.

Foto: Taslima Akhter

I 2018 ble det åpnet for at også møbelbedrifter kunne være med på avtalen, og dermed sikre bedre vilkår for sine arbeidere.

Avtalen sikrer at de store aktørene i bransjen får ansvaret for at fabrikkene er trygge arbeidsplasser. Det blir deres ansvar, og det er bindende for merkene både juridisk og økonomisk.

Avtalen har økende oppslutning og nå er 154 aktører med.

Interiørselskapet Princess signerte avtalen i september, og sist fredag ble det kjent at Kid Interiør har gjort det samme.

Sammenlignet med Ikea er dette små bedrifter.

Internasjonale reaksjoner mot Ikea

Framtiden i våre hender er initiativtakerne til Instagram-kampanjen #Signtheaccord. I skrivende stund er det flere hundre kommentarer på Ikeas Instagram.

I samarbeid med det internasjonale nettverket Clean Clothes Campaign kommer det nå reaksjoner fra hele verden mot Ikea.

Alle ber møbelgiganten signere sikkerhetsavtalen.

Skjermpdump fra Ikea sin Instagram
Foto: SKJERMDUMP IKEA SIN INSTAGRAM

– Ikea er verdens største interiørselskap, med stor evne til å påvirke. De er et av få store skandinaviske selskaper som ikke har signert. Derfor valgte vi å ha søkelyset rettet mot Ikea akkurat nå, sier Bakken Riise.

Ikea sier at de selvfølgelig har fått med seg kampanjen.

– Vi er klar over Framtiden i våre henders standpunkt mot IWAY, men vi er uenige i at vår avtale er dårligere enn sikkerhetsavtalen.

Framtiden i våre hender sier da at også de andre 150 selskapene som har signert har egne etiske retningslinjer, slik som Ikea har IWAY.

Og at dette ikke har hindret dem fra å skrive under på sikkerhetsavtalen.

AKTUELT NÅ