NRK Meny
Normal

– I AUF sitt DNA å være på Utøya

For fire år siden fikk Eskil Pedersen fysisk vondt av tanken på Utøya-retur. Likevel kunngjorde han at AUF skulle tilbake. I dag går ordene i oppfyllelse.

Eskil Pedersen holdt pressekonferanse dagen etter angrepet på Utøya

HISTORISK: Dagen etter terrorangrepet sa Eskil Pedersen at AUF skulle tilbake på Utøya. Torsdag ankommer opp mot tusen ungdommer øya for å delta på den første sommerleiren siden 22. juli. Foto: Håkon Mosvold Larsen/NTB Scanpix

Det er morgen 23. juli 2011. Eskil Pedersen, resten av AUF-ledelsen og noen støttespillere sitter i et hemmelig rom på Sundvolden hotell.

Jens Stoltenberg klemmer Eskil Pedersen på Sundvolden 23. juli

SORG: Jens Stoltenberg ga Eskil Pedersen en klem da han ankom Sundvolden.

Foto: STR / Reuters

For under ett døgn siden flyktet de fra Utøya i dødsangst. I løpet av natten har Pedersen mottatt SMS-er han opplevde som truende. Væpnede politifolk holder vakt i gangen utenfor.

Om kort tid skal AUF-lederen holde pressekonferanse. Hva i all verden skal han si?

Fysisk reaksjon

Budskapet «mer åpenhet, mer demokrati» er allerede etablert av statsminister Jens Stoltenberg. Også AUF vil formidle at de ikke skal la seg true til taushet.

Men hva med Utøya? Var det i det hele tatt mulig å dra tilbake til et sted der så mange mennesker ble jaget og drept?

Hele kroppen til Eskil Pedersen sa nei.

– Ingen ville jo tilbake, av oss som var der. Der og da var det det siste stedet vi kunne tenke oss å være. Men nå snakket vi om det, at det måtte jeg si. Da jeg forsøkte å si ordene, fikk jeg en fysisk reaksjon, sier Pedersen i dag.

Selv om hjertet sa nei, sa hodet ja. Der og da handlet det om at AUF ikke skulle la seg true bort fra sin arena. At de fortsatt skulle drive med politikk. Pedersen satt seg alene i et hjørne. På et ark noterte han ned det han skulle lese opp da han møtte verdenspressen. Selv om det knøt seg i magen, skrev han at han AUF skulle tilbake.

AUF lar seg ikke true til taushet. Vi møter dette hatefulle, ufattelige angrepet med følgende beskjed: AUF og AUFs ideer lever videre som de alltid har gjort, vi gir oss ikke i kampen for det vi tror på. Vi skal tilbake på Utøya.

Eskil Pedersen / Pressekonferanse 23.07.11

Fire år senere skjer det. Torsdag skal AUFs sommerleir igjen arrangeres på Utøya.

– Jeg synes det er fantastisk. Ingenting gjør meg mer glad, sier Pedersen.

Utøya hovedhuset

Han er overbevist om at AUF uansett hadde gjenreist øya de fikk i gave for over 60 år siden – uavhengig av hva han hadde sagt på pressekonferansen den 23. juli.

– Fordi det er ikke noe som en enkeltperson, eller en leder, kunne ha avgjort. Det er i DNAet til AUF. Jeg tilhører det store flertallet som mener at det har vært riktig også, men det har ikke bare vært lett, sier Pedersen.

Han har rett. Lett har det ikke vært.

Hvordan arrangerer man en ungdomsleir på åstedet for norgeshistoriens verste massakre? Hvordan holde debatter, konserter og fotballkamper samme sted som 69 mennesker ble brutalt revet vekk fra livet?

Sprikende ønsker

For mange symboliserte gjenreisingen av Utøya håp. Terroren skulle ikke knekke AUF, eller holde dem borte fra øya de elsket.

Eskil Pedersen med farger i bakgrunnen

DOBLE FØLELSER: I helgen er Eskil Pedersen gjest på den første sommerleiren på Utøya siden 22. juli. – Det er ikke bare med lett hjerte.

Foto: Siv Sandvik / NRK

Andre så det annerledes. Enkelte etterlatte og overlevende mente at det gikk for fort. Altfor fort. De ønsket mer tid. Noen mente at Utøya for alltid skulle være et minnested, og ingenting annet.

Men AUF, som eide øya, ville tilbake. Enstemmige vedtak i både sentralstyret og landsstyret gikk inn for gjenreisning.

Den 7. september 2012 lanserte de planene for «Nye Utøya». Stilige arkitekttegninger viste glade ungdommer på det som skulle bli den nye badestranda. Et torg med klokketårn og boder skulle skape en ny «landsby». Det var allerede bestemt at Kafébygget, der 13 mennesker ble drept, skulle rives.

Slik så planene ut høsten 2012:

Prislappen var 60 millioner kroner. Rivningen skulle starte allerede samme høst. De nye byggene skulle tidligst stå klare i 2014.

Slik gikk det ikke. Motstanden mot planene vokste. Sorgeksperter advarte AUF mot å gå for fort fram, og mange etterlatte mente at deres synspunkter ikke ble hørt. 202 etterlatte ba Riksantikvaren frede øya, men de fikk ikke medhold.

Protestene gjorde at AUF skjønte at de måtte tenke nytt. De tok en pause i planene. Som A-magasinet beskriver i artikkelen «Tilbake til Utøya», har de ansvarlige for oppreisningen reist landet rundt for å snakke med berørte familier. De har forhørt seg med nasjonale og internasjonale eksperter på minnesteder og gjenreisning.

– Prosessen har ikke vært perfekt

Sommeren 2014 ble det klart at Kafébygget ikke skal rives likevel.

Deler av bygget, som Lillesalen og deler av storsalen, skal bevares på innsiden av et nytt bygg, som får navnet «hegnhuset». Etter planen skal det bygges 500 utvendige søyler. 69 av dem skal strekke seg helt opp å bære taket.

Dette bygget har vi kalt «hegnhuset». Her ønsker vi å hegne om minnene om de 69 som aldri kom hjem i live. Gjennom bilde og navn vil hver enkelt bli husket av alle som kommer hit.

Styringsgruppen for Utøya / www.utoya.no

Den 22. juli i år ble det nye minnestedet på øya offisielt åpnet. På Utøyas høyeste punkt henger en stor sirkel mellom trærne. Navnene på mange av de 69 som ble drept, er skåret ut i metallet.

– Utøya vil alltid handle om mer enn politikk og skolering. Det handler også om å minnes. Om ti år vil ungdommer, som kanskje ikke en gang var født 22. juli, sitte med vennene sine rundt minnestedet og reflektere over det som har skjedd, sier Pedersen.

Arbeidet med minnestedet på Utøya ble avsluttet i dag. Det åpnes offisielt den 22. jule, på dagen fire år etter at 69 mennesker ble drept.

RING: Ingen navn står først, ingen navn står sist. NRK filmet minnestedet da det ble ferdigstilt.

Han erkjenner at budskapet om at Utøya alltid ville være et sted for å minne og hedre ofrene, ikke ble godt nok kommunisert for tre år siden. Pedersen understreker at alle som var berørte av terrorangrepet mot sommerleiren har en selvsagt rett til å mene noe om Utøyas framtid.

– Prosessen har absolutt ikke vært perfekt, men jeg tror det ville vært umulig at alle skulle slutte opp om det. Prosesser er jo at man har noen forslag, som man diskuterer, og så finner man løsninger underveis. Og det er det vi har gjort. Jeg mener at vi kan være stolte av at vi som ungdomsorganisasjon har lyktes i denne vanskelige prosessen.

På spørsmål om hvordan det har vært å lede en organisasjon som tidvis ble beskyldt for å ikke ta nok hensyn til andres sorgprosesser, tar han en lang pause før han svarer.

– Vi har vært lammet av sorg vi også. Vi har gjort dette også fordi vi mente at det var en god måte å hedre dem som ble drept. Jeg vet ikke om jeg kan si annet enn at det er vanskelig når noen antyder at vi ikke bryr oss. Det er jo i veldig stor grad fordi vi bryr oss at vi har ønsket å gjøre dette.

Doble følelser

I oktober i fjor gikk han av etter å ha ledet AUF siden 2010. I helgen skal han være gjest på sommerleiren.

Avtroppende AUF-leder Eskil Pedersen (t.h.) og påtroppende AUF-leder Mani Hussaini

LEDERSKIFTE: Avtroppende AUF-leder Eskil Pedersen (t.h.) og påtroppende AUF-leder Mani Hussaini under landsmøtet 2014.

Foto: Braastad, Audun / NTB scanpix

Han gleder seg til å møte gamle partifeller, til å kjenne på det han og mange andre AUFere kaller «Utøya-følelsen».

Men den følelsen kommer aldri til å bli helt den samme.

Før 22. juli 2011 handlet den om samhold, politikk og nye vennskap. Nå handler den også om sorg og savn.

– Det er ikke bare med lett hjerte jeg drar til Utøya, det er med masse doble følelser. Jeg tror jeg kommer til å oppleve det som rørende og svært følsomt, men først og fremst med stor glede over at vi er tilbake.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger