NRK Meny
Normal

– Flere hunder i Norge lider for utseendet

Aldri før har det i Norge vært så mange hunder som lider på grunn av det ekspertene kaller ufunksjonell anatomi. Grunn: Det avles mer på utseende enn på helse.

Aldri før har det i Norge vært så mange hunder som lider på grunn av det ekspertene kaller ufunksjonell anatomi. Grunn: Det avles mer på utseende enn på helse.

KAN PUSTE IGJEN: Etter en operasjon nylig kan endelig den franske bulldogen Frida puste normalt igjen. Matfar Lars Diseth er oppgitt over helseplagene avlen har påført henne.

Artikkelen er flere år gammel.

– De skar ut to trekanter av neseborene hennes, sånn at hun fikk litt bedre pust. Her er et lite sting her og ett på andre siden. Du ser at hun er helt rød inne i nesen. Det var nesten helt tett der før, sier Lars Diseth og peker på nesen til den franske bulldogen han er matfar for, Frida.

Frida er en av stadig flere hunder som kommer til verden med dårlige odds, fordi hun tilhører en hunderase som gjennom årtier er avlet for å få fram et bestemt utseende. Nå går hun lysere tider i møte, etter en operasjon i forrige uke, og kan puste normalt.

– Ti prosent må opereres

– Grunnen til at man liker sånne hunder, sånn som mops, fransk bulldog, engelsk bulldog, pekingeser, alle som har sånne flate ansikter, er fordi de minner om mennesker, tror jeg. De har store, runde øyne og flate ansikter. De ser ut som barn, sier Diseth til NRK.

hunder-veterinær

STADIG FLERE: Veterinær Torill Moseng forteller at det er et økende antall hunder som må behandles for disse problemene ved klinikken hennes i Oslo. Her sammen med hunden Mia.

Foto: Jørn Tveter / NRK

Kravet om et bestemt utseende har ført til lidelser. Matfar håper Frida slipper flere operasjoner:

– Hun blir jo slappere og ikke orker så mye når hun puster dårlig.

Frida er ikke alene. En dansk undersøkelse viser at over ti prosent av franske bulldoger må opereres. Torill Moseng driver dyreklinikk i Oslo. Daglig får hun inn hunder fra raser med korte neser- som knapt kan puste.

– De lider av Brachycephalic syndrom, og det vil enkelt sagt si at hodet vokser i utakt med bløtvevsorganene inne i hodet, slik at man får uduimensjonerte pusteorganer, sier Moseng.

NRK treffer henne på operasjonsstuen, hvor hun har hunden Mia på bordet.

– Dette kan medføre pusteproblemer, for eksempel at de ikke klarer å puste på en normal måte. Når man går uten oksygenmetning over lengre tid, er en ting at det er ubehagelig for en hund, Det kan man jo tenke seg til, hvis man skal puste gjennom et sugerør. Men en annen ting er at det har mange andre innvirkninger på en hund ellers. Vi ser at det kan føre til for eksempel hjerteproblemer og fordøyelsesproblemer. Og det gir den enkelte hund en dårlig dyrevelferd i det daglige.

LES OGSÅ:

Klødde «frenetisk» – måtte avlives

hunder-onshuus

MÅTTE AVLIVE: Karen Onshuus måtte avlive Cavalier king charles spanielen Theo fordi han var skadet etter avl. – At man har avlet frem det utseendet og de syke rasehundene vi har i dag, er for å tilfredsstille menneskets behov, sier hun.

Foto: Jørn Tveter / NRK

Antall hunder i Norge som lider på grunn av avl i gal retning er trolig større enn noen gang, ifølge Moseng, som også er sentralstyremedlem i Norsk veterinærforening.

– Vi ser jo i dag at det er flere av de kortnesehundene som er blitt mye mer populære. Blant annet ser vi fransk bulldog og mops har økt veldig siden åttitallet enn antall individer. Derfor kan vi si det er flere individer i dag som har helseproblemer på grunn av dysfunksjonell anatomi enn tidligere.

Karen Onshuus er en av hundeeierne som har måttet gå drastisk til verks med sin firbeinte venn etter å ha fått innsikt i opphavet. Hennes lille Cavalier king charles spaniel Theo klødde tilsynelatende hele tiden, uten å berøre kroppen sin. Et BBC-program om hunder og avl fikk henne til å reagere. Hundene i dokumentaren kunne like gjerne vært hennes egen.

– Da jeg så det, kjente jeg jo igjen Theo. Så da skjønte jeg jo hva som feilte han, sier Onshuus til NRK.

Hun sammenlikner de frem til da uforklarlige bevegelsene hans med luftgitarspilling.

– Han klødde tilsynelatende, men uten å berøre kroppen sin, og det var på venstre side. Det var sånn type luftgitarkløing. Han var helt frenetisk.

hund-reglement

RASESTANDARD: Rasestandard er viktig når hunder skal vinne priser på utstillinger, som denne for fransk bulldog. Problemet er at det er de hundene med mest ekstremt utseende som ofte vinner.

Foto: Jørn Tveter / NRK

Cavalier king charles spaniel-rasen har slitt med et problem som rett og slett innebærer at avl har ført til at hjernen er blitt for stor for hodeskallen. Dette kan gi store lidelser hos noen individer, og nevrologiske forstyrrelser.

– Det er klart han led. Han gjorde jo det. Theo ble bare så vidt seks år.

– Du måtte avlive han?

– Ja, jeg måtte avlive han.

Hun er prest- og har gjort seg noen tanker om vårt forhold til dyr.

– At man har avlet frem det utseendet og de syke rasehundene vi har i dag, er for å tilfredsstille menneskets behov. Det er å gjøre hundens utseende til et middel for oss selv, menneskets estetiske sans, rett og slett. Det kan vi ikke være bekjent av som mennesker.

LES OGSÅ:

– Vi kunne vært tidligere ute

Norsk Kennelklubb organiserer hundeeiere og oppdrettere i Norge. Veterinærkonsulent Kristin Wear Prestrud erkjenner problemet.

hunder-nkk

Veterinærkonsulent Kristin Wear Prestrud i Norsk Kennel klub.

Foto: Jørn Tveter / NRK

– Det er ikke heldig at en del av rasene sliter med sykdommer, selvfølgelig ikke. Og nesten alle raser, så vidt meg bekjent, har programmer hvor de skal bekjempe disse sykdommene, sier hun til NRK.

Jaget etter å få fram den typen hund som vinner priser på hundeutstillinger – på fagspråket kalt rasestandard – trekkes frem som årsaken til utviklingen. Problemet har vært at de hundene med det mest ekstreme utseende, ofte har gått av med seieren. Hunder som vinner priser, brukes også oftest som avlshunder.

Og det er hunder med ekstremt utseende som ofte får helseproblemer. Kennelklubben sier de nå driver omfattende kursing med oppdrettere og dommere for å få bukt med problemet. Mange rastestandarder er nå gjort mindre ekstreme. Men Prestrud erkjenner at ting har tatt tid.

– Vi kunne sikkert vært tidligere ute, det kunne vi sikkert vært.

Det er Mattilsynet som har ansvaret for loven. Der står det:

«Det skal ikke drives avl som endrer arveanlegg slik at de påvirker dyrs fysiske eller mentale funksjoner negativt, eller som viderefører slike arveanlegg».

Likevel drives slik avl i dag. Assisterende tilsynsdirektør i Mattilsynet, Ole Fjetland, sier at oppfølgingen ikke har vært tett nok.

– Vi har indikasjoner på at dette ikke følges, derfor skal vi følge opp for å få bedre oversikt, for å finne ut hvilke tiltak en skal sette inn per i dag. Hva som er nødvendig å gjøre for å få dette på det rette sporet.

– Har dere sovet i timen?

– Vi har hatt inntrykk av at kennelklubben har vært opptatt av å ta dette på alvor. Vi ser nå at vi må følge dette opp tettere.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger