– Forsvaret holder tilbake informasjon

I Statoils kontorer på Fornebu vokser frustrasjonen over norske myndigheter. Fra kontoret styres selskapets olje- og gassvirksomhet i Norge og i 20 andre land.

De ønsker informasjon, som de vet myndighetene har, om hvilke farer som kan true selskapet og deres ansatte, særlig i Afrika.

– Vi er helt avhengig av at det arbeidet styrkes ytterligere for at vi skal få en god forståelse av det risikobildet som er i endring internasjonalt, sier informasjonssjef i Statoil Knut Rostad.

Frykter angrep

Statoil er redd for å gå i åpen strid med Forsvaret, men NRK får bekreftet den delikate og alvorlige konflikten fra en høytstående kilde nær regjeringen. Selskapet er spesielt misfornøyd med Forsvarsdepartementet.

• Les også: Granskingen av In Aménas-angrepet er klar

Deres store frykt er at selskapet skal rammes av en tilsvarende terrorhandling som da fem norske Statoil-ansatte ble drept ved In Amenas-anlegget i Algerie av ytterliggående islamister i januar i fjor.

Etter det sa selskapets egne granskere at de må få bedre samarbeid blant annet med etterretningstjenestene. Og selskapet fikk løfter.

– Vi vil derfor komme tilbake til hvordan dette ble gjort, særlig med sikte på å gi best mulig råd til norske interesser i risikoutsatte områder i utlandet, sa tidligere statsminister Jens Stoltenberg fra talerstolen på Stortinget i fjor.

Holder igjen informasjon

Halvannet år senere innrømmer departementsråd i Forsvarsdepartementet, Erik Lund-Isaksen, at Forsvaret holder igjen der UD og næringsdepartementet gjerne vil gi mer informasjon.

– Det er mye høyt gradert informasjon som vi ikke kan dele ut til alle. Vi kan bare sørge for at det som kan leveres ut, kommer via de riktige kanalene til næringslivet, sier Lund-Isaksen.

– Lite har skjedd

Leder i LO-forbundet som organiserer mange av de Statoil-ansatte, Leif Sande, mener lite eller ingenting har skjedd etter In Amenas.

• Les også: Granskningen etter In Aménas-angrepet: – Sikkerheten sviktet

– Hvis et norsk selskap etablerer seg i et land, basert på alle tilgjengelige opplysninger og de er sikre på at alt er i orden, så viser det seg at norske myndigheter sitter på informasjon om at alt ikke er i orden, er det helt forferdelig, sier Sande.

Lund-Isaksen har forståelse for bedriftenes behov for informasjon, men sier at de må ta på alvor at de sitter på høyt gradert informasjon som ikke kan deles med andre, selv om det står om nordmenns liv.

Et skritt i feil retning

Leder i Forsvars- og utenrikskomiteen, Anniken Huitfeldt, reagerer på uttalelsene fra Forsvarsdepartementet, og sier det er et skritt i feil retning.

– Når departementsråden sier dette, så uttaler han seg på vegne av statsråden. Og hvis det er slik at regjeringen aksepterer at liv kan gå tapt fordi man beskytter gradert informasjon, er det ny politikk, sier Huitfeldt.

Hun hadde forventet at e-tjenesten skulle dele mer informasjon.

– Forsvarsministeren startet året med å love mer åpenhet, men dette er et skritt tilbake, sier hun.