NRK Meny
Normal

– Hjelpearbeidere får ikke den oppfølgingen de trenger

– Hjelpearbeidere har samme behov for oppfølging som soldater, det sier tidligere hjelpearbeider Rolf Borgos.

Rolf Borgos er tidligere hjelpearbeider og har selv deltatt i internasjonale oppdrag.

Opplevelsene etter flere år som hjelpearbeider i internasjonale operasjoner har satt spor.

– Det har vært gisselsituasjoner, frihetsberøvelse og man har vært vitne til at folk har blitt skutt, sier tidligere hjelpearbeider, Rolf Borgos.

Borgos er prosjektleder for «Borte bra hjemme best», et nettverk for hjelpearbeidere som har deltatt i internasjonale operasjoner. I en tiårsperiode var han på oppdrag i utsatte områder, som Burma, Balkan og Afghanistan, og ble tatt som gissel på slutten av 90-tallet.

Depresjonsrisiko

Feltarbeid dobler risikoen for depresjon og angst, ifølge en internasjonal studie fra Colombia University.

Borgos forteller om søvnløshet og stress, som han relaterer til årene som feltarbeider. Da han kom hjem fikk han debrief og hjelp av arbeidsgiver.

– Men når du jobbet i den bransjen var du ikke opptatt av å fortelle om de verste historiene, fordi dette hadde gjort noe med deg. Du var opptatt av å komme ut til neste oppdrag, og derfor underkommuniserte du de sterkeste opplevelsene, forteller Borgos.

Den tidligere hjelpearbeideren mener oppfølgingen har blitt noe bedre de siste årene, men at den langsiktige fortsatt er svært mangelfull.

– Jeg vil nok si at hvis du ser det over en ti- eller femtenårsperiode, så har det nok blitt noe bedre. De har blitt mer bevisste og mer profesjonelle.

Føler alltid at vi kan bli bedre

Hjelpeorganisasjonene er klar over de sterke opplevelser mange hjelpearbeidere kommer tilbake med.

– Vi føler vel alltid at man kan bli bedre, og jeg tror de fleste jobber med å bli bedre. Men det er en utfordring for ansatte som har jobbet for oss, når de bytter arbeidsgiver. Når man slutter og det går noen år er det vanskelig å følge opp ansatte over tid, det sier Hans Eric Haug, HR-sjef i Norsk Folkehjelp.

Kirkens Nødhjelp har heller ikke noen rutiner for hvordan de skal følge opp tidligere ansatte.

– Vi må eventuelt vurdere individuelt hva vi kan støtte opp med, sier Ingerid Guttormsgaard i Kirkens Nødhjelp.

Helsemyndighetene har også mye å gå på, mener Borgos.

– Det er også mangelfull oppfølging, forståelse og kunnskaper fra norske helsemyndigheter, sier Borgos.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger