Hopp til innhold

– Helsehjelpen ble forsinket

Rapporten om helsevesenets innsats 22. juli og i tiden etterpå konkluderer med at helsevesenet besto prøven, men peker også på utfordringer, systemsvikt og mangel på oversikt og kontroll.

Video FIkk overlevert rapport om helseinnsatsen 22.juli

Helsedirektør Bjørn-Inge Larsen overrakte rapporten om helsetjenestens innsats 22. juli og i tiden etterpå til helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen.

I dag fikk helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen overrakt rapporten om helsevesenets innsats etter terrorhandlingene den 22. juli.

– Helsetjenesten ble satt på en uvant, stor prøve, både hva gjelder kapasitet og kompleksitet, sier helsedirektør Bjørn-Inge Larsen og konkluderer med at helsetjenesten besto prøven 22. juli.

– Helsetjenesten beskyttet liv og helse, sikret psykososial innsats og tilbød - og tilbyr - oppfølging, peker Larsen på i sin konklusjon.

Men rapporten peker også på at det medisinske mannskapets hjelp til Utøya-ofrene ble forsinket.

«Gitt de betydelige helsepersonellressurser og transportressurser som relativt raskt var tilgjengelige, anser vi at manglende tilgang til skadestedet var den mest begrensende faktoren når det gjelderhelsetjenestens evne til å yte helsehjelp under Utøya-aksjonen. Dette skyldes dels at skadestedet var på en øy, men særlig at det tok tid for politiet å sikre skadestedet på grunn av den sikkerhetsrisikoen som forelå på grunn av skytingen, mistankene om flere gjerningsmenn samt risikoen for at det var utplassert sprenglegemer både i gjerningsmannens bil på Utvika kai og andre steder på Utøya,» heter det i rapporten.

Bjørn Inge Larsen og Anne-Grete Strøm-Erichsen

Helsedirektør Bjørn-Inge Larsen overrakte rapporten om helsetjenestens innsats 22. juli og i tiden etterpå til helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen.

Foto: Åserud, Lise / Scanpix

Forbedringspotensiale

Det er i rapporten viet størst plass til akuttmedisinske tjenester i og utenfor sykehus, og den psykososiale oppfølgingen av pårørende, overlevende, innsatspersonell og andre berørte i etterkant av 22. juli.

Direktoratet har lagt rollene og ansvaret til både spesialist- og kommunehelsetjenesten under lupa. Konklusjonen er at helsepersonellet har gjort mye bra, men samtidig er det oppdaget forbedringspotensiale.

– Vi anbefaler ingen ny kurs for helsetjenesten eller helsetjenestens beredskap, men det er mange læringspunkter, sier Larsen.

Inggard Lereim, lederen for utvalget som har laget rapporten, har tidligere varslet at rapporten vil peke på 70-90 forbedringspunkter i helsevesenet, sett i lys av 22.juli.

– Når det gjelder å holde hverandre orientert, har vi utfordringer. De sykehusene med flest pasienter, må få beskjed om, og når, de kan vente seg enda flere pasienter, slik at de er på tå hev beredt, sier Lereim.– Systemsvikt vi er nødt til å gjøre noe med

Han peker også på at det ikke var noen sentral styring av luftambulansene.

– Det var 6-7 helikoptre oppe på samme tid, men det var ingen felles styring. Man kan blant annet ha et annet høytflyvende moderhelikopter som kan styre de andre. Her er det helt klart forbedringspotensiale, sier Lereim.

Lereim trekker også frem problemene med det enorme pågangen på AMK.

– Den store belastningen førte til at linjene hos AMK i Oslo brøt sammen. Det er en systemsvikt som vi er nødt til å gjøre noe med. Og vi må sikre at vi har gode overgangssystemer mellom gammelt og nytt nødnett. Det har vi ikke alle steder i dag.

Også når det gjelder psykososial førstehjelp, er det forbedringspotensiale, påpeker Lereim. Sammenlignet med fysisk førstehjelp, får det psykososiale for liten plass på førstehjelpskurs, konkluderer han, og mener det må styrkes umiddelbart.

– En tredel av tiltakene kan realiseres raskt, uten regelendringer, påpeker Lereim.

– Bare å ta av seg hatten

Han var også full av lovord om flere av de involverte instansene den 22. juli.

– At mindre kommuner som Ringerrike og Hole kom på beina så raskt, mobiliserte og satte inn gode tiltak så fort, er bare å ta av seg hatten for, sier Lereim.

– Jeg vil også sterkt berømme politiets innsats som førstehjelpere. Det ble gjort avanserte førstehjelpstiltak av de polititjenestemennene som ankom Utøya først.

Rapporten er laget av Helsedirektoratet på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet.

– Det står om sekunder og minutter

Den blir illustrert med en klokke uten visere.

– For de som er rammet, virker det nok som om tiden står stille når det dramatiske og fryktelige skjer. For de som er ansvarlige i disse situasjonene, står tiden stille på en helt annen måte. Vi vet at når folk blir alvorlig skadet, står det om sekunder og minutter. Jo flere minutter og timer som går, jo færre vil overleve. Derfor er responstiden en veldig viktig faktor, sier Larsen.

Utvalget som står bak rapporten, har basert seg på skriftlige dokumenter fra før, under og etter terroren. De har i tillegg snakket med relevante personer i helsetjenesten, frivillige og pårørende om hvilket syn de har på saken. Basert på dette kommer de i rapporten med en rekke forslag til forbedringer for å styrke helsesektorens innsats i akutte situasjoner

Blant de pårørende som har blitt kontaktet av utvalget, er Freddy Lie fra Halden. Han mistet en datter på Utøya. Den andre datteren hans ble alvorlig skadet. Han retter kritikk mot sektoren for det han opplevde som svært dårlig kommunikasjon opp mot de pårørende rundt 22.juli.

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger