– Jeg har ikke lidd altfor mye, jeg er frisk og fin, men det er klart det har vært traumatisk og vanskelig. Det har vært mye nerver og redsel inne i bildet, sier Gert Danielsen.
Da han møtte pressen på Gardermoen i dag, takket han både FN, Utenriksdepartementet, jemenittiske myndigheter, familien og kjæresten for innsatsen og støtten.
– Støtten har vært helt overveldende, sier Danielsen.
Kidnappet på pappas bursdag
34-åringen ble kidnappet lørdag kveld for to uker siden.
– Det var om kvelden 14. januar, på pappas bursdag av alle ting. Jeg var ute og gikk i et veldig trygt område og ringte hjem for å gratulere med dagen. Mamma avsluttet samtalen med å si at jeg måtte være forsiktig, så det ikke skjedde noen kidnappinger eller annet, forteller Danielsen.
Det gikk ikke mer enn et kvarters tid før morens advarsel skulle bli skremmende aktuell.
(Artikkelen fortsetter under videoen)
– Jeg ble skeptisk da en firehjulstrekker kom mot meg og begynte å kjøre litt saktere. Plutselig kom en mann ut av bilen med maskingevær og tvang meg inn i bilen med ham. Det er et av de øyeblikkene som virkelig har markert seg for meg. Et øyeblikk der redselen tar over, men samtidig forsøkte jeg å holde hodet kaldt.
Kidnapperne la etter hvert ned våpnene og ga ham mat og vann i bilen. Den norske FN-arbeideren skjønte da at det ikke var livet hans de var ute etter, men innså samtidig at han trolig ikke ville slippe fri med det aller første.
Om morgenen søndag 15. februar kom bilen frem til et hus i et fjellområde. Der skulle Danielsen bli holdt fanget i tolv dager.
– Jeg ble holdt på et rom på 2,5 x 4 meter og lå på turmadrass på gulvet der. Selv om det kan bli ganske kaldt om natten i Jemen, var jeg aldri frossen, jeg hadde nok tepper og klær. Jeg fikk det jeg trengte når det gjaldt vann, mat og te. De ga meg også toalettsaker og et klesskift, så sånn sett led jeg ingen nød. Det var alltid noen sammen med meg på rommet, og jeg fikk en tolk, forteller Danielsen.
– Dagene gikk med til å trene, se på TV og filmer, og så fikk jeg også en spasertur i en appelsinlund de hadde. Jeg ba om en notatbok, slik at jeg fikk tatt notater daglig for å holde det mentale i gang.
Holdt kontakt med familie og kolleger via tekstmeldinger
Det viktigste for 34-åringen var at han fikk bruke mobiltelefonen sin. Den første dagen i fangenskap fikk han ringe UNDP, FN-organisasjonen han jobbet for i Jemen, og til familien for å fortelle om hva som hadde skjedd.
Deretter snakket han en gang hver dag med FNs sikkerhetsenhet i Sanaa, men viktigst var at han kunne sende et nær ubegrenset antall tekstmeldinger til familie, venner og kolleger.
– Det var veldig viktig for meg. Det har vært noe av det som har hjulpet meg gjennom de tolv dagene.
For dagene gikk, og Danielsen måtte stadig påbegynne en ny dag i fangenskap.
– Det var mye Insha-Allah, altså «hvis Gud vil». Det var gjerne sånn at de sa til meg: «Nå ser ut til at det går fremover, i morgen blir du løslatt», eller «om to dager blir du løslatt» og så videre. Det ble mye Insha-Allah, altså «hvis Gud vil». «I morgen, Insha-Allah, «i overimorgen, Insha-Allah» og så videre. Så jeg lærte meg å ta det med en klype salt.
– Vet ikke detaljene om hva som skjedde
Men fredag kveld merket han at stemningen endret seg. Kidnapperne virket mer positive og optimistiske. Ved 21-tiden fredag kveld fikk Danielsen beskjed om at han skulle hjem klokken 1 den påfølgende natten.
– Jeg tok det med en klype salt, men bare en halvtime senere fikk jeg beskjed om at det skulle skje. Fem minutter etter satt jeg i bilen utenfor og ble fraktet til en lokal sjeik.
- Les også:
Sjeiken ga ham middag og unnskyldte seg for det som hadde skjedd.
Da Danielsen kom tilbake til hovedstaden Sanaa, ble han møtt at Jemens forsvarsminister og innenriksminister, og også de beklaget på vegne at det jemenittiske folk og regjeringen.
Detaljene rundt løslatelsen og hvem som på hvilken måte bidro til den, er ennå ikke offentlig kjent. Heller ikke Danielsen selv kjenner til detaljene om hva som skjedde i kulissene, som endte med at han ble satt fri.
– Jeg er ikke klar over hvilke krav som ble fremsatt. Jeg vet at det var forhandlinger mellom myndighetene og den lokale sjeiken, men jeg har ikke detaljer om hva som har skjedd. Jeg måtte selv ikke innfri noen krav i forhold til løslatelse, sier han.
- Les også:
Fra før er det klart at Norge sendte ned et spesialtema med personell fra Utenriksdepartementet (UD), Forsvaret og politiet til Jemen, men UD har understreket etter løslatelsen at Norge ikke hadde deltatt direkte i forhandlingene.
– Norske myndigheter har ikke deltatt i forhandlingene for å få Danielsen frigitt. Forhandlingene er ført av FN og jemenittiske myndigheter, sa kommunikasjonsrådgiver Svein A. Michelsen.
Tilfeldig offer
Nå skal Danielsen ha noen rolige dager hjemme sammen med familie og kjæreste, før han skal bestemme seg for om han vil tilbake til Jemen og fortsette arbeidet der.
– Det har vært et herlig land å jobbe i, så lysten er nok der, men jeg må ha en liten tenkepause, sier han.
– Jeg tror det var rene tilfeldigheter at det var akkurat meg de kidnappet. Jeg var rett og slett på feil sted til feil tid. Er det noe jeg har lært de siste dagene, er det at vi tar mye for gitt her i verden. Friheten setter man kanskje ikke nok pris på før man ikke har den lenger.