– De som planlegger ekstreme hendelser vil alltid skaffe våpen

I fjor sommer satte Justisdepartementet ned Våpenlovutvalget, som skal gjennomgå dagens våpenlov.

Dette arbeidet skal ende med innstilling til Justisdepartementet, der det enten skal fremmes forslag til en ny våpenlov, eventuelt foretas endringer i den eksisterende loven.

Utvalget skal sørge «for en ny våpenlovgivning som tilpasses dagens samfunnssituasjon og fremtidige utfordringer», heter det i utvalgets mandat.

– Dagens våpenlov ble skrevet i en annen tid og det er på tide å tilpasse regelverket til dagens samfunnssituasjon og ikke minst ta høyde for fremtidige utfordringer, sa justisminister Knut Storberget i forbindelse med oppnevnelsen av utvalget.

Politidirektør Øystein Mæland har tidligere sagt til NRK at han ønsker at det skal foretas en innskjerping av siviles bruk av halvautomatiske rifler av den typen Anders Behring Breivik brukte på Utøya.

– Det er nærliggende å tenke at skadeomfanget ble så stort nettopp fordi han benyttet et halvautomatisk våpen, sier Mæland.

Rifletypen Behring Breivik brukte er tillatt å bruke til jakt og konkurranseskyting i Norge, og politiet bekrefter det Behring Breivik selv har skrevet i «2083 A European Declaration of Independence», at han har skaffet våpnene han brukte på lovlig vis.

«Så langt politiet vet er de våpen han er tatt med lovlige, dvs. ervervet lovlig og med våpenkort», skriver politiadvokat Henning Holtaas i en e-post til NRK.no.

• Les også: Vil skjerpe reglene for halvautomatiske rifler
• Les også: Politiet lager egen enhet for etterforskning av terrorangrepene

– Halvautomatiske rifler blir et tema

Leder for Våpenlovutvalget, Ingrid Røstad Fløtten, sier at halvautomatiske våpen er et tema for utvalget, men vil ikke på det nåværende tidspunkt si om hun mener det bør bli vanskeligere å få såkalt «ervervstillatelse» for våpen av typen Behring Breivik brukte.

– Halvautomatiske våpen er et tema, men det er kryssende interesser hele veien. Vi har hatt andre ekstreme hendelser tidligere, blant annet i Finland, men et lovverk kan ikke ta høyde for alle ekstreme hendelser, sier Fløtten.

Ervervstillatelse kan i denne sammenhengen forklares med gyldig grunn til å skaffe våpen, og innebærer å dokumentere at man registrert jeger, eventuelt at man skal bruke våpenet til konkurranseskyting.

I så tilfelle må man dokumentere at man er med i en i lokal skytterklubb, vise dokumentasjon på forbundstilknyting og på at man er aktiv skytter.

Fløtten sier at den gjeldende våpenloven er god, men at det er behov for en del endringer av den 50 år gamle loven.

– Det kan være aktuelt å rydde opp i det, blant annet ved å løfte en del forskrifter opp til lover. Vi diskuterer blant annet et system for bedre oppfølging av hver enkelt våpeneier. Myndighetene må ha klare hjemler for å hindre at uskikkede personer har våpen, sier Fløtten.

• Les også: Fjordman hevder han vil hjelpe politiet i terroretterforskningen
• Les også: – Bedre helikopterberedskap på Rygge kunne ha reddet liv på Utøya

– Vil alltid klare å skaffe våpen

– Er det noe som tyder på at regelverket ikke har blitt fulgt godt nok i Behring Breiviks tilfelle?

– Jeg kjenner ikke detaljene godt nok til å si noe om det. Jeg har registeret at han var medlem av Oslo Pistolklubb, og at han dermed hadde tilgang til pistol lovlig. Personer som planlegger ekstreme forbrytelser vil alltid klare å skaffe våpen, sier Fløtten.

Også i utlandet har Anders Behring Breiviks ugjerninger gitt fornyet diskusjon. Under et EU-toppmøte i Brussel fredag ble det også diskutert en innskjerping av reglene for legalt salg av våpen.

– Trenger man halvautomatisk rifle for å drive jakt i Norge?

– Det vil kunne være behov for å ha mulighet til rask avliving av vilt ved skadeskyting, men det er mange andre momenter som også må vurderes. Jeg vil ikke konkludere på dette punktet, utvalgets arbeid skal være ferdig i desember, sier Fløtten.

• Les også: Vurderer rekonstruksjon på Utøya
• Les også: Terrorsikta køyrd til nytt avhøyr

– Hadde ikke lagt jakten død

Informasjonsansvarlig i Norges jeger – og fiskeforbund, Espen Farstad, mener dagens lovgivning rundt bruken av automatiske våpen er «streng nok».

– Jeg vet ikke om jeg synes det er for lett å få tak i et halvautomatiske rifler. Det er jo slik at man trenger skjellig grunn, og det å være jeger anses som skjellig grunn til å bære våpen, og slik mener jeg det bør være. Politiet skal sjekke alle som skal få våpen. Vi mener det er strengt nok, sier Farstad.

Farstad tror uansett ikke det hadde vært mulig å stanse en «relativt oppegående kar som Behring Breivik» fra å skaffe seg våpen.

– Hadde han man hadde hatt en strengere våpenlovgivning, ville han ha skaffet seg det på annet vis, mener Farstad.

– Trenger man halvautomatiske rifler til jakt i Norge?

– Det klarer jeg ikke å svare ett hundre prosent på. Det blir som å spørre om man trenger turbo for å kjøre bil. Jakt i Norge hadde ikke blitt lagt død uten halvautomatiske rifler, sier Farstad.

• Les også: Forsvaret er tyst om helikoptrene
• Les også: – Det er en kamp mot klokken

– Vanlig å bruke til jakt

Arild Sørensen, seniorrådgiver i Direktoratet for naturforvaltning, sier at direktoratet retter seg etter våpenlovgivningen, og ønsker ikke på det nåværende tidspunkt å kommentere om det bør bli vanskeligere å få tak i halvautomatiske rifler i Norge.

– Jeg ønsker ikke å kommentere regelverket, slik har det vært lenge.

– Trenger man halvautomatiske rifler til jakt?

– Det er i utgangspunktet Våpenloven som gir rammene for hvilke våpen det kan gis tillatelse til å eie. Vi har regler om hvilke våpen som kan brukes til jakt. Det er for eksempel ikke lov å bruke halvautomatiske våpen av militær karakter til jakt, sier Sørensen.

Som eksempler på våpen av militær karakter trekker Sørensen frem våpen med uttrekkbar kolbe, pistolgrep, våpen beregnet for lange magasiner eller andre «militære» modifikasjoner.

– I dag er det relativt vanlig å bruke halvautomatiske rifler til jakt. Det finnes flere produsenter av halvautomatiske våpen som ikke er av militær karakter og som er utmerkede til bruk under jakt, sier Sørensen.

• Les også: – Derfor er Anders Behring Breivik en kristen terrorist

«Militær karakter»

Sørensen legger til at det i disse dager er en forskriftsendring ute til høring som nærmere skal regulere hvilke våpentyper som faller under definisjonen «militær karakter».

Sørensen sier at Direktoratet for naturforvaltning vil rette seg etter Justisdepartementets bestemmelser.

– Tiltak innenfor eksisterende våpenlovgivning for å hindre lignende terrorangrep må primært initieres av Justisdepartementet, sier Sørensen.

Han forklarer at Direktoratet for naturforvaltnings oppgave er å regulere våpenbruken under jakt, og at våpenbestemmelsene er derfor i liten grad motivert ut fra å hindre terror.

– I den grad en kommer til at våre regler om bruk av våpen under jakt ikke i tilstrekkelig grad ivaretar folks sikkerhet vil vi anta at forslag om endringer må skje i en dialog mellom oss som forvalter av viltlovverket og de som forvalter hensynet til folks sikkerhet, sier Sørensen.

– Hvis politiet ikke vil gi bæretillatelse til et våpen av sikkerhetsmessige eller andre grunner, vil ikke vedkommende få tillatelse til å eie våpenet og kan da følgelig heller ikke bruke det til jakt, sier Sørensen.

– Modifisert jaktvåpen

Espen Farstad i Norges jeger – og fiskeforbund forklarer at man har et bredt spekter av jaktvåpen, med en normal elgbørse i den ene enden, og den typen som ligner militære våpen i den andre.

– Noen jegere mener det kan være bedre med en halvautomatisk rifle, for å kunne ta et raskere oppfølgingsskudd. Men det virker som Anders Behring Breivik har modifisert våpenet over til det militære spekteret, sier Farstad.

Han tror Behring Breiviks valg av halvautomatisk rifle var nøye gjennomtenkt.

– Han har brukt et legalt jaktvåpen. Til det syke målet Anders Behring Breivik hadde, er dette våpenet godt egnet. Han har brukt et legalt jaktvåpen i denne sammenhengen.

Farstad sier at jegere som gruppe er «slått i bakken» av det som har skjedd.

– Det ligger en enorm tillit hos jegerne, det er den eneste sivile gruppen som får lov å bære våpen. Denne tilliten har vi håndtert på en god måte i alle år. Det er også svært få kriminelle handlinger som begås med legale våpen. Legale våpen er underlagt god kontroll, sier Farstad.

Farstad legger ikke skjul på at det å bli jeger er en vei til å skaffe seg våpen.

– Har man onde hensikter er det en måte å skaffe seg våpen på legalt. Behring Breivik skal ha prøvd å skaffe seg det illegalt i utlandet, men fant ut at det var lettere å skaffe seg det legalt, for så å modifisere det. Kikkertsikte er i utgangspunktet lov, lyddemper er i utgangspunktet lov, det meste er egentlig lov, sier Farstad.

Vil ta stilling når arbeidet er ferdig

Det er altså Justisdepartementet, med justisminister Knut Storberget (Ap) i spissen, som har opprettet Våpenlovutvalget.

«Det er for tidlig å kommentere dette nå. Vi vil vise til begrunnelsen som ble gitt da regjeringen for ett år siden valgte å nedsette våpenlovutvalget. Regjeringen vil ta stilling til konkrete spørsmål om en enda strengere våpenlovgivning enn de innstramninger som allerede er gjort i våpeninstruksen når våpenlovutvalget har ferdigstilt sitt arbeid», heter det i en e-post fra kommunikasjonsrådgiver Steffen Aagedal, som svar på NRKs forespørsel om en kommentar til Våpenlovutvalgets arbeid.

«Det skal foretas en særlig vurdering av erverv og innehavelse av skytevåpen og ammunisjon til samling i et samfunnsperspektiv», heter det i mandatet til Våpenlovutvalget.

Våpenlovutvalgets innstilling skal være Justisdepartementet i hende 1. desember 2011.