– Sorgen blir ikke noe mindre, jeg savner Niels hver eneste dag. Men det er godt å vite at gjennom de fem liv han reddet, så er det fem personer som har fått livet i gave, og det er et hav av pårørende som slipper å kjenne på den smerten vi har måttet kjenne, sier Anne Stine Eger Mollestad.
Det er gått drøyt to år siden hun mistet mannen Niels (69) etter en sykkelulykke. Et tilsynelatende ufarlig stup over sykkelstyret, men som endte fatalt.
– Var ikke i tvil
Niels' liv kunne ikke reddes. Midt i tragedien sa familien ja til organdonasjon.
– Jeg var ikke i tvil om at Nils ville det. Vi hadde snakket om det, så jeg visste at han ville, dersom organene hans kunne brukes. Jeg ville at sønnene skulle være enige, så jeg ville at alle tre skulle komme til sykehuset før vi sa ja til organdonasjon. Men da vi var samlet, var alle enige, sier Mollestad.
En ny undersøkelsen gjennomført for Stiftelsen Organdonasjon viser at sju av ti nordmenn er positive til å donere organer etter sin død, men bare halvparten av dem har snakket med familien om ønsket.
– Det er ufattelig viktig å snakke om. Kan jeg bidra til at flere våger å snakke om de vanskelige tingene, kan Niels egentlig fortsette å redde liv, sier Mollestad.
Frykter at liv går tapt
Ifølge Stiftelsen Organdonasjon står 400–500 mennesker i kø og venter på et nytt, livreddende organ.
– Det er du som bestemmer om du vil donere organer, men dine nærmeste skal bekrefte det. Og vet de ikke hva du selv ønsket, hender det svært ofte at de på grunn av usikkerheten velger å si nei til organdonasjon. Så liv kan gå tapt fordi man ikke har informert sine nærmeste, sier Hege Lundin Kuhle, daglig leder i Stiftelsen Organdonasjon.
– Vi er ett av landene i Europa med kortest køer og ventetider, men vi ser at ventelistene har økt de siste årene.
Kun fire prosent er negative til å donere organer. Men langt flere pårørende sier nei når de blir spurt.
– 20–30 prosent av dem som blir spurt, sier nei på vegne av sine kjære som brått har gått bort. Vi skal absolutt respektere et nei, men det bør jo være fordi den avdøde selv ønsket å si nei, sier Kuhle.
- Les kronikken: