– Fruktkurv, firmahytte og kaffe latte-kort er ikke veien til et godt arbeidsmiljø

– Det at Norge er verdensledende på arbeidsmiljø har kanskje gitt oss noen hvileskjær, og det har vært en del fokus på velferdsgoder. Nå må vi ta arbeidsmiljøet tilbake, og fokusere på det som faktisk har effekt, sier Pål Molander, direktør for Statens arbeidsmiljøinstitutt, til NRK.

• Les også: – Vi må jobbe mer og smartere

– Må treffe på tiltakene

Molander var en av foredragsholderne på NHOs årskonferanse tirsdag. Han mener vi bruker mye ressurser på frynsegoder som ikke har dokumentert effekt på arbeidsmiljøet.

– Mange tror at fruktkurv, firmahytte og kaffe latte-kort er veien til et godt arbeidsmiljø. Det er et problem, for ingen av disse tingene har noe med jobben å gjøre, sier han.

Ifølge Molander viser nyere forskning at arbeidsmiljø er god butikk, dersom bedriften treffer på tiltakene.

– Det bør være kunnskapsbaserte tiltak som har noe med selve arbeidet å gjøre.

• Les også: – De tok CV-en min, og snudde den opp ned

Krav og kontroll

Han mener samsvar mellom krav og kontroll er det norske gullet.

– I Norge stiller vi høyere krav i arbeidslivet enn mange andre land. Vi gir arbeidstakeren mer autonomi (selvbestemmelse, journ.anm.), som igjen resulterer i en aktiv arbeidssituasjon. Dette bidrar til engasjement, tilhørighet og effektivitet, sier Molander, og legger til:

– Dette er et konkurransefortrinn som vi kanskje ikke har vært nok bevisst på de senere årene. Dette er norsk arbeidslivs gull.

Molander påpeker at det også er viktig med en god balanse mellom innsats og belønning.

– Belønning betyr ikke nødvendigvis bare lønn og frynsegoder, men også tilbakemeldinger, positive utfordringer og mulighet til utvikling, sier Molander.

– Lederne må gå foran

Hodejeger og arbeidslivsekspert Trine Larsen er enig i at arbeidsmiljøet handler om arbeidet direkte.

– Jeg mener at det først og fremst handler om hva slags ledere du har. I Hammer & Hanborg opplever vi at det viktigste i den nye lederrollen er å bygge tillit, og gi medarbeiderne fleksibilitet. Lederne må lære seg å gi slipp på den kontrollen de har vært vant til, og legge vekt på å gå foran med et godt eksempel, sier hun.

Larsen tror frynsegoder kan ha en god effekt hvis de er del av en kultur som også gjennomsyrer arbeidsoppgavene. Dersom de kun brukes som en ytre motivasjonsfaktor, tror hun derimot at effektene i beste fall er kortvarige.

– For arbeidstakerne handler det om å ha infrastrukturen på plass, og arbeidsoppgaver som føles meningsfulle og skaper indre motivasjon. Arbeidstakerne vil kjenne at de både har ansvar for og mulighet til å skape resultater.

Tosidig

Fafo-forsker Åsmund Arup Seip tror dette med frynsegoder er tosidig.

– Jeg tror det er viktig å oppleve at arbeidet er nyttig og meningsfullt i en større sammenheng, og at det er viktig å føle seg ivaretatt og verdsatt på jobben. Ivaretakelse behøver ikke bety frynsegoder, men kan også være et godt arbeidsmiljø med mulighet til å etablere relasjoner til kolleger.