– Forsvaret her hjemme må styrkes

Admiral Bruun-Hanssen tok tirsdag formelt over som forsvarssjef etter general Harald Sunde.

Det er en klar høstdag på Karljohansvern i Horten. Den nye forsvarssjefen står foran det massive skroget på MMU Utstein. Det var hans første tjeneste til sjøs. Under vann. I ubåtvåpnet. Det var kald krig, og Haakon Bruun-Hansen var akkurat uteksaminert fra Sjøkrigsskolen.

Nå har han tatt veien helt til topps i Forsvaret. I løpet av hans tjenestetid skal Norge avslutte sitt oppdrag i Afghanistan. En operasjon som har preget Forsvaret i tolv år.

– Vi trekker oss nå ut av Afghanistan, er det riktig tidspunkt å gjøre det?

– Ja, selvfølgelig. Dette er den afghanske regjeringens ønske. Vi er ingen okkupasjonsmakt, så hvis det afghanske regjeringen og president ønsker at vi skal trekke oss ut, så er det helt riktig at vi gjør det, sier Haakon Bruun-Hanssen.

(Saken fortsetter under videoen)

Bedre på hjemmebane

– Hva skal vi bruke alle ressursene på da?

– Vi har behov for å styrke Forsvaret her hjemme. Vi skal øke kvaliteten på vårt Forsvar og da trenger vi både vårt materiell og personell slik at vi får samtrent igjen i større format enn det vi har kunnet gjøre mens så stor del av Forsvaret har vært ute i operasjoner som det har vært de siste ti årene.
Operasjonen i Afghanistan har kostet også det som ikke kan måles i kroner og øre. 10 norske soldater har mistet livet under tjeneste. Likevel har innsatsen i Afghanistan vært viktig og nyttig for Forsvaret.

– Det er svært mange erfaringer vi trekker med oss derifra. Vi hadde liten erfaring med å operere i stridssituasjoner fra den kalde krigen. Vi har fått kalibrert vår trening og øving opp mot de situasjoner man de utfordringer man møter i reelle situasjoner, sier Forsvarssjefen alvorlig.

(Saken fortsetter under videoen)

Ingen overraskelse

Det kom ikke som noen stor overraskelse da Haakon Bruun-Hanssen i vår ble presentert som ny Forsvarssjef. Han kom fra stillingen som sjef for Forsvarets operative hovedkvarter og selv om det var flere aktuelle kandidater, ble valget av Bruun-Hanssen godt mottatt.

– Du har ledet og truffet viktige beslutninger både ute og hemme. I dag får vi en Forsvarssjef som vet hva som kreves av våre soldater for at vi skal være trygge, sa forsvarsminister Ine Eriksen Søreide da hun holdt tale under tirdagens høytidelige innsettelse.

– Hvorfor søkte du stillingen?

– Jeg har vært i Forsvaret i 33 år nå. Jeg har lært Forsvaret å kjenne som en spennende organisasjon med masse dyktige mennesker som jeg setter pris på. Vi har utviklet oss til et moderne innsatsforsvar. Dette er noe jeg tror på og som jeg vil være med på videre.

Fra krig til kontor

Men likevel går Bruun-Hanssen fra en høyst operativ jobb. Som sjef for en avdeling med døgnkontinuerlig kommando og kontroll over militære aktiviteter i inn og utland. Han har vært sin forgjengers nærmeste rådgiver hva angår operative spørsmål i Forsvaret. Nå blir det kontortjeneste og arbeid opp mot det forsvarspolitiske Norge.

– Min jobb er å argumentere for rammebetingelser som gjør det mulig å utvikle et godt og kvalitativt Forsvar i årene fremover. Samtidig skal jeg også gi råd om hvordan vi anvender militærmakten til politiske formål fra dag til dag. Både i den daglige operasjonene hjemme og eventuelt ute dersom det er nye hendelser i verden hvor Norge vurdere bidrag militært for å sikre stabilitet og fred.

(Saken fortsetter under videoen)

Tro på F-35

I løpet av Bruun-Hanssens periode vil Forsvaret gjøre flere omfattende investeringer, kanskje størst er kjøpet av nye kampfly. F-35, Joint Strike Fighter har fått massiv kritikk. Produsenten Lockheed Martin har slitt med forsinkelser og kostnadsoverskridelser. Radar- og navigasjonssystemer har flere kritikere hevdet er utilstrekkelig, særlig for norske forhold. Norge skal kjøpe 52 slike fly som skal erstatte dagens F-16. Byggingen er i gang.

– Kan du love at dette er en god investering?

– Det å love er alltid en farlig sak. Det vi har sett er at et femtitalls fly flyr i USA. Målingene fra utprøvingene blir stadig bedre. En del av problemene ser ut til å være løst. Jagerflyet, slik jeg oppfatter det vil nå tilfredsstille alle de forventninger og karv vi har. Jeg kommer selv til å besøke fabrikken i løpet av våren.

Glad for ubåter

Også ubåtvåpenet begynner å dra på årene. En utredning er i gang for å se om man skal kjøpe nye til å erstatte dagen ULA-klasse, eller levetidsforlenge de man har og sånn sett utsette kostnaden. Den tidligere ubåtkapteinen er glad politikerne har bestemt seg for fortsatt å satse på et ubåtvåpen, men vil ikke si hva han synes bør gjøres før utredningen er ferdig.

– Men du vil helst ha nye, vil du ikke det?

– Jeg tror jeg fortsatt skal vente med å komme med noen uttalelser på det området.

(Saken fortsetter under videoen)

Et bestemt sinnelag

Men tilbake til ubåten. Det er mange som hevder at man må ha et spesielt sinnelag for å gå om bord i en ubåt – i hvert fall som arbeidsplass. For Haakon Bruun-Hansen er det likevel mye fra den krevende tjenesten om bord han har hatt med seg videre i karrieren i Forsvaret.

– Det krever et bestemt sinnelag. En undervannsbåt er en veldig høyteknologisk plattform. Det er få mennesker om bord. Vi var tjue stykker. Alle har sin jobb å gjøre, alle jobbene er like viktige, alle må beherske sin del helt ut til fingertuppene også må vi stole på hverandre. Det er i de kritiske situasjonene du virkelig forstår hva sjefsrollen innebærer og det er den du må stålsette deg for.