NRK Meny
Normal

– For mye konflikt og tøys i skolevalgene

Ungdommene liker ikke de mest pågående debattantene, og viser ryggen til parti som har aggressive representanter, mener forsker og ungdommer selv.

Skolevalg på Foss videregående skole

VIKTIG TRANSPORT: Joel Wara Marambio og Elias Rainuzzo har ansvaret for å bære stemmesedlene fra Foss videregående skole i Oslo til opptelling.

Foto: Kjersti Strømmen / NRK

Valglogo

Klokken 20 i kveld kommer de nasjonale resultatene av året skolevalg. De siste to dagene har elever ved videregående skoler over hele landet avlagt sin stemme. Ved Foss videregående skole er opptellingen allerede ferdig – og det kommer ikke som en overraskelse at Venstre seirer med god margin.

Personangrep

– Representanten fra Venstre var dyktig, han svarte på spørsmålene, og kastet ikke dritt mot de andre partiene, sier June Selfors, som også går i tredje klasse.

Skolevalg Foss videregående skole

Elever på Foss videregående skole avgir sin stemme og håper at de blir hørt, selv om skolevalget ikke teller i det ordinære valget.

Foto: Kjersti Strømmen / NRK

Klassekameraten Elias Rainuzzo er enig.

– Problemet med ungdomspolitikerne er at de fort tyr til personangrep, sier han.

Rainuzzo opplever at partirepresentantene ofte er opptatt av å være «kule» for å nå de unge, men at det ikke faller i smak.

– Selv om det er morsomt å høre på ungdomsdebatter så kan det lett bli diffust og useriøst, og vanskelig å forstå hva de egentlig mener.

Tull og tøys

Det er nettopp slike funn stipendiat Julie A.Ø. Borge har gjort i arbeidet med sin doktorgradsavhandling ved Institutt for sammenlignende politikk, Universitetet i Bergen. Hun har intervjuet elever på fem ulike skoler.

Julie Ane Ødegaard

Julie Ane Ødegaard skriver doktorgrad om skolevalg og finner at ungdommen ikke er begeistret for konfliktpregede debatter.

Foto: UIB

– Noen få partipolitikere synes det er gøy, men de fleste synes det blir for mye konflikter og for mye tull og tøys, sier Borge til NRK.

– Det debatten avgjør er hvem de ikke skal stemme på. Ungdommene liker ikke de mest pågående, sier Borge.

Ungdommene på Foss forteller at ett av partiene kastet twistposer til publikum under debatten. Selv om sjokoladesuget var sterkt syntes de at det ble for dumt.

– Det ble for useriøst, sier tredjeklassingene, nærmest i kor.

– Tyr til humor

En av elevene, som selv er aktiv i politikken, mener representantene ofte ikke har noe valg.

– Elevene er jo tvunget til å være til stede så da tyr man til humor for å holde publikum gående. Man angriper de andre representantene med humor og kommer med punchlines, sier Rameen Najam Sheikh, som stiller til valg for Rødt Oslo.

Rameen Najam Sheikh

Tredjeklassingen Rameen Najam Sheikh mener at partirepresentantene ofte må ty til slagkraftig humor for å engasjere elever som ikke i utgangspunktet er interessert i politikk. Hun stiller selv til liste for Rødt Oslo.

Foto: Kjersti Strømmen / NRK

Hun tror det er viktig å tilpasse fremgangsmåten til hvilken skole man debatterer på.

– På skoler der mange er politisk engasjerte er det ikke nødvendig, men på andre skoler er det utfordrende å få engasjement for tema som kommunesammenslåing, sier Sheikh.

Støtte opp om demokratiet

Borge forklarer at skolevalg ble innført i Norge etter andre verdenskrig, for å få de unge til å støtte opp om demokratiet, og således avverge nye kriger.

– Skolevalgene er ett element i en større sosialiseringsprosess, der de unge finner ut hvem de er, og om politikk er noe for dem, sier Borge.

Hun forklarer at skolevalget ofte gir en pekepinn på på hva som blir resultatet i det ordinære valget, selv om elevenes stemmer ikke teller med.

Skolevalg Foss videregående skole

Ingrid Berge Bekken og Joel Wara Marambio gjettet allerede før opptellingen at Venstre kom til å gjøre et godt valg på Foss videregående skole fordi adferden til representanten falt i god jord blant elevene.

Foto: Kjersti Strømmen / NRK
Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger