– Vi tenker at det er et potensiale for å klage mer. Det er mange som opplever tjenester som ikke er gode nok, sier direktøren for Statens helsetilsyn, Jan Fredrik Andresen, til NRK.no.
- Les mer: Slik klager du på sykehjemmet
I alt mottok Helsetilsynet rundt 500 klager på helsetjenestene i landets 428 kommuner i fjor. Ifølge Andresen kunne tallet vært mye høyere.
– Noe av grunnen til at vi tenker at det er grunnlag for å klage mer, det er at vi i cirka 40 prosent av disse sakene konkluderte med at regelverkskravet ikke er etterlevd.
- Dokument:
– Det nytter å klage
Samtidig klaget 173 personer på at de ikke fikk plass ved sykehjem eller at hjemmesykepleien ikke ga dem det de hadde krav på. 63 av klagene fikk medhold.
Ifølge Andresen viser tallene at det nytter å klage.
– Jevnt over er det god respons på våre pålegg, i den forstand at virksomhetene forbedrer seg etter at vi har påpekt feil og mangler, sier han.
Tipsflom om eldreomsorgen
NRK.no vet at mange pårørende er bekymret over at deres kjære lider nød på sykehjem. Tipsene om uverdige forhold i eldreomsorgen strømmet inn etter helsedebatten på NRK 1 i slutten av februar.
Overmedisinering, underernæring, sviktende hygiene, og mangel på et verdig aktivitetstilbud var gjengangere i historiene pårørende og ansatte i eldreomsorgen delte med oss.
– Tilbudet tilpasses de ansattes arbeidskapasitet og ikke brukernes behov, sier omsorgsjurist i Sandefjord kommune, Kjersti Harnes.
– Groteske tilbakemeldinger
Hun reiser mye rundt i landet og holder kurs om hvilke rettigheter eldre pasienter har. Ofte møter Harnes fortvilte ansatte og pårørende som forteller at pleien eldre får i norske sykehjem ikke er god nok.
– De får ikke riktig medisinering til rett tid, det er dehydrering og underernæring, de ligger med bleie for lenge slik at de får liggesår – dette er noen av de mest groteske tilbakemeldingene jeg får, sier Harnes til NRK.
De siste tre årene avslørte Helsetilsynet lovbrudd ved hele to av tre tilsyn de gjennomførte ved sykehjem og i hjemmetjenesten.
– Lovbrudd er hverdagen på norske sykehjem, sier Harnes.
- Les også: Frykter avsløringer ikke fører til varige endringer
Tør ikke klage
Hun er ikke i tvil om at flere klager fra pårørende, ansatte og pasienter ville ført til at ende flere lovbrudd ble avdekket.
Hennes oppfordring til personer som er misfornøyde med sykehjemmet er klar: Klag i vei!
– Da presser man på sikt kommunene til å bruke flere ressurser, sier hun.
– Hvorfor tror du så få klager?
– Folk er redde for å klage fordi man er redde for represalier, sier hun.
Også pasientombudene i fylkene opplever å få relativt få klager på sykehjem og andre kommunale tjenester.
«I møte med tjenestesteder og brukerorganisasjoner hører ombudene ofte at pasienter og pårørende er engstelige for å klage på tjenester som man er avhengig av over tid,» står det i årsmeldingen fra 2012.
Guro Birkeland i Norsk pasientforening sier pårørende ikke alltid blir møtt med verdighet når de sier ifra.
– Mange opplever at de blir sett på som «et hår i suppa», som vanskelige pårørende, sier hun til NRK.
Artikkelen fortsetter under videoen:
NETT-TV: Pårørende sliter seg ut og tør ofte ikke klage, sier Guro Birkeland i Norsk pasientforening.
Hun anbefaler pårørende å også informere kommuneledelsen når de klager på kvaliteten ved et sykehjem. Slik håper Birkeland at politikerne og administrasjonen får øynene opp og tar ansvar.
– Så lenge man bare snakker med fortvilte pleiere som sliter med å dekke behovene til de som er på sykehjemmene, så vil ikke de som er ansvarlige for tjenesten få et bilde av hvilke utfordringer som finnes, sier hun.
Mener ansatte er for dårlige til å varsle
Helsejurist Harnes er også opptatt av at de ansatte selv må si fra til tilsynsmyndighetene dersom de eldre ikke får den pleien de har krav på.
– Helsepersonell er den eneste yrkesgruppen som har en egen paragraf om å si fra dersom pasientenes liv er i fare, sier hun til NRK.
Helsepersonellovens paragraf 17 slår fast at ansatte i helsevesenet skal «av eget tiltak gi tilsynsmyndighetene informasjon om forhold som kan medføre fare for pasienters sikkerhet.»
– Min bekymring er at helsepersonell ikke sier ifra, slik at man kan opp feilene. De har en plikt til å si fra dersom det er forhold som setter pasienters liv i fare, sier Harnes.
– Hva er det de ikke melder fra om?
– Det er underernæring, overmedisinering, at pasientene ikke blir stelt, eller får tilstrekkelig legetilsyn, sier juristen.
– Møter mange som ikke kjenner loven
Det finnes ingen offisielle tall på hvor ofte ansatte ved sykehjem og hjemmesykepleien varsler fra til tilsynsmyndighetene.
Forsker Olav Molven er i gang med et prosjekt som skal kartlegge hvor klagene kommer fra, og hva de ansatte slår alarm om.
Han anslår at Helsetilsynet i alt mottar mellom 150 og 200 varslinger hvert år fra ansatte i det norske helsevesenet.
– De kunne sikkert sagt fra mye oftere, sier han.
– Får de ansatte god nok opplæring og informasjon om denne loven?
– Det vanskelig å si, men vi treffer ofte helsepersonell som ikke vet om plikten, sier Molven.
