Det er i dag om lag 1,4 millioner såkalte D-nummer i omløp her i landet. Disse numrene lagres i Folkeregisteret og kan sammenlignes med personnumre.
De gis til personer som har midlertidig tilknytning til landet.
Men bare 130.000 av disse numrene, i underkant av ti prosent, har vært gjennom en god nok sikkerhetskontroll for å kunne garantere at innehaveren er den han eller hun utgir seg for å være.
Kan brukes til kriminalitet
Skattedirektør Hans Christian Holte innrømmer overfor NRK at denne situasjonen gjør det enkelt for personer med uærlige hensikter å opptre med falsk identitet.
– Ved hjelp av dette nummeret kan man skaffe seg falskt pass eller bankkort som man igjen kan bruke til å skaffe seg urettmessig trygd eller andre former for økonomisk kriminalitet. Det er bare fantasien som setter grenser, sier skattedirektøren.
– Det er for lett å skaffe seg falsk ID i Norge idag, sier Holte.
Skatteetaten har med tiden innsett at økt ferdsel over grensene og innvandringen til Norge har skapt utfordringer og knyttet til identitetskontrollen.
I fjor styrket etaten kontrollen ved utstedelse av D-numre på 41 av sine kontorer.
– Dette er et svar på en utvikling som har gått over flere år. Det er viktig å ta tak i dette nå selv om det er en del av en utvikling som har startet tidligere, sier Holte.
I 2012 avdekket de 60 forfalskede identifikasjonsdokumenter. Per oktober i år var det avdekket 53.
Fremdeles er det bare 10 prosent av numrene man med sikkerhet kan verifisere. Årlig kommer det 160.000 nye personer til Norge, 144.000 av dem blir altså ikke id-sjekket godt nok, mener skattedirektøren.
Ønsker gradert kontroll
Skatteetaten har foreslått at man nå skal kunne sjekke i Folkeregisteret hvilken kontroll som ligger til grunn for et D-nummer.
Slik kan for eksempel kunderådgiveren i banken eller passutstederen bedre kunne vurdere om personen de har foran seg er den han eller hun utgir seg for å være.
Skattedirektøren ser også for seg en gradering av identitetskontrollen, siden det ikke vil bli mulig å kontrollere alle som kommer til landet. Ved å registrere graden av kontroll i Folkeregisteret, kan dermed bankansatte eller andre vurdere om det er grunnlag for en utvidet kontroll av innehaveren før man skriver ut viktige papirer.
– Med et mer modernisert folkeregister tar vi en del av dette problemet ved roten, sier Holte.