– Flyktninger kan presse lønningene ned

Den enorme veksten i antall asylsøkere fører til at antallet lavkompetente arbeidere blir mye større i Norge. Det kan presse lønningene ned for dem som allerede ligger nederst på lønnsstigen, mener økonomiprofessor Kjell Salvanes ved Norges Handelshøyskole i Bergen.

– Nå kommer en stor gruppe der mange har lav kompetanse, akkurat i en situasjon der Norge også er i en stor omstilling; en omstilling til arbeidsplasser som i økende grad krever høy kompetanse, sier Salvanes.

Ifølge professoren kan resultatet bli mer til dem med høy utdanning, og mindre til de ufaglærte.

– Det er et underliggende press mot lønnsspredningen. Det blir høy etterspørsel etter høykvalifiserte, som gir høyere lønn til dem. Og en voldsom tilbudsøkning i bunn, som presser lønningene ned.

– En får et tilbudssjokk av billig arbeidskraft?

– Ja, det er det som presser ned lønningene i bunnen (av lønnsskalaen red.anm.). Da er spørsmålet: Skal vi tillate det? Hvis vi ikke tillater det, så kommer de ikke inn i jobb. Det er her avveiningen ligger, sier Salvanes.

– Ikke gå veien til fattig-land

I Norge får lavtlønte forholdsvis høy lønn sammenliknet med mange andre land.

Sjeføkonom Stein Reegård i LO ser ingen grunn til at Norge skal endre kurs.

– Billig arbeidskraft er noe man har i utviklingsland og fattige land. Vi skal ikke gå den veien, sier han.

Samfunnsøkonomisk analyses nye rapport for regjeringen viser at lønnsveksten i Norge bremses kraftig opp når det kommer mange innvandrere. Den rapporten bekymrer LOs sjeføkonom.

– Den viser at det blir veldig store virkninger på arbeidsmarkedet når det kommer mange på en gang. Det forskyver mye av balansen fordi det blir mer ulikhet i lønninger og kan også rokke ved viljen til å forsvare et organisert arbeidsmarked, sier Reegård.

• Les også: Rapport: – Arbeidsinnvandringen bremser lønnsveksten

Han mener svaret på innvandringsutfordringen er å gjøre den organiserte lønnsdannelsen mest mulig robust, gjøre systemene som skal integrere og inkludere folk best mulig og medvirke til at nykommerne får utviklet sin kompetanse.

Ikke best i verden likevel

Sist uke kom tallene som viser at 16 prosent av den norske befolkningen mellom 30 og 34 år tar utdanning på mastergradsnivå. Gjennomsnittet for alle medlemslandene i EU er 19 prosent. Norge skiller seg også ut blant de europeiske landene ved at få elever tar yrkesfag, viser OECDs årlige rapport om utdanningssektoren, «Education at a Glance».

– Vi trodde at vi var de beste i verden, men Norge skårer ikke så høyt på utdannelse, Vi ligger under OECD-gjennomsnittet. Vi sliter altså litt selv og i tillegg er det mange som kommer inn i landet med lav kompetanse, oppsummerer Salvanes.