Hopp til innhold

– Flaut å aldri ha råd til ferie

Norske kommuner gir like lite penger til sosialklientene sine, uansett hva slags parti de tilhører. Hva Eva Synnøve Johansen mener om politikk betyr derfor lite for lommeboken hennes.

Sosialklient

Eva Synnøve Johansen er sosialklient i Halden kommune, og lever på 5200 kroner i måneden. - Politikerne burde selv kjenne på hvordan det er å aldri ha noe til overs, sier hun.

De fleste kommunene i Norge har nå lagt nivået på minstesatsen ved det staten anbefaler, som er 5288 kroner i måneden.

Eva Synnøve Johansen er en av de som må spare for å ha råd til kjøttpålegg. Hun er sosialklient i Arbeiderparti-styrte Halden, og har drøye 4000 kroner i måneden å bruke på mat og klær, etter at husleie og strøm er betalt.

– Det hender at venner spør om jeg skal bli med på turer, men det er jo litt vanskelig når de kjøper kaffe og kaker, og jeg må sitte og se på at de koser seg. Jeg har ikke råd til noen av de tingene, og det er beintøft, sier Johansen.

Får ikke brukt stemmeretten

Norske sosialklienter kan ikke bruke stemmeretten sin i kommunevalget for å få mer penger, siden alle partier i kommune-norge gir omtrent 5200 kroner i minstesats til enslige sosialklienter.

– Jeg synes det er helt sykt. De burde kjenne på kroppen hva det vil si å leve på 5200 kroner i en hel måned, og ikke ha fem flate øre til overs, sier Johansen.

4, 5 prosent av befolkningen fattig

Politikerne i SV-kommunen Nesodden og Frp-kommunen Bamble gir eksakt samme beløp til sosialklientene sine.

– Det er også grunnen til at det er liten forskjell på partifargene i kommunene. Mange kommuner har valgt å legge seg etter statens veiledende satser, noe Bamble kommune også har gjort, sier Bamble-ordfører Jon Pieter Flølo til NRK.

Statistisk sentralbyrå (SSB) har for regjeringa talt og lagt ut tall på hvor mange fattige det er i alle landets kommuner, og tallene deres viser at 4,5 prosent, 215 415 personer på landsbasis blir regnet som fattige.

– Riktig med dagens minstesats

Nesodden-ordfører Christian Hintze Holm (SV) mener det er riktig å ha satsene i kommunen sin på dagens nivå.

– Mer penger til minstesats kan bety mindre penger til å få folk selvhjelpende og til å stå på egne bein som skal klare seg uten langvarig sosialhjelp. Der mener jeg vi er gode og at vi får folk raskt på beina, sier Hintze Holm.

– Det blir lite penger igjen til andre ting. For eksempel kan jeg ikke dra ut på jenteturer. Jeg har hobbyer som strikking og hekling, men jeg har ikke råd til å handle i hobbybutikken, sier Johansen.

Fattige gir kommunene større utgifter

Nå teller regjeringen hvor mange fattige det finnes i Norge og fordeler dem på alle landets kommuner. Fra og med i år er derfor også antallet fattige med i statens inntektssystem for kommunene.

– Vi fordeler penger til kommunene slik at kommunene skal være i stand til å gi sine innbyggere mest mulig like tilbud. Har du mange fattige i en kommune vil det påvirke kommunens utgifter til å yte en tjeneste, og de får da ekstra penger, sier statssekretær Dag-Henrik Sandbakken (Sp) i Kommunal og regionaldepartementet.

NAV bedømmer

Det er opp til saksbehandlere i NAV å vurdere om sosialklientene trenger mer penger enn minstesatsen politikerne har gitt dem.

Ingen vet om sosialklientene blir behandlet likt fra kommune til kommune, og om de får pengene de har krav på. SV har i flere valgkamper krevd at sosialhjelpssatsene skal økes til over dagens statlige norm.

Før stortingsvalget i 2005 gikk SV hardt ut mot den sittende regjeringa med Krf i spissen. Kristin Halvorsen og SV mente Bondevik-regjeringens politikk skapte flere fattige. I Soria Moria-erklæringen fikk Kristin Halvorsen gjennom at de skulle avskaffe fattigdom.

I forbindelse med det siste statsbudsjettet for den rød-grønne regjeringens første periode måtte Kristin Halvorsen erkjenne at de ikke kunne klare å avskaffe fattigdom i Norge.

– Jeg tror aldri vi kommer dit at vi kan si at de ikke finnes en eneste person i Norge som føler at de ikke er fattig, sa Halvorsen til NRK den gangen.

AKTUELT NÅ