– Feil løsning på boligproblemene

«Alle» er enige i at prisspiralen på boliger spesielt i pressområder i Norge har gjort det bortimot umulig for store deler av norsk ungdom å komme inn på boligmarkedet.

Da representanter for alle ungdomspartiene på Stortinget manet til boligopprør i sommer, sa blant annet leder Paul Joakim Sandøy i Unge høyre følgende:

«Vi er i ferd med å få et nytt klasseskille i Norge mellom dem som kan stikke hånden ned i familiens sparegris og hente opp nok penger til egenkapital til sin første bolig, og de som alltid vil måtte leie og aldri eie.»

Les også: Nå er også eiendomsmeglerne bekymret for prisgalloppen
Les også: – Boligbyggingen kunne gått raskere
Les også: Slik løste Oslo forrige boligkrise

I dag tok regjeringen opp hansken.

I forslaget til statsbudsjett for 2013 foreslår regjeringen blant annet å øke beregningen av formuesskatt fra bolig nummer to fra 40 til 50 prosent av boligens verdi. De skal også øke lånerammen til Husbanken med fem milliarder kroner.

Samtidig lar de ordningen med Boligsparing for Ungdom (BSU) stå uendret.

Det imponerer ikke Sandøy.

– Et angrep på BSU

Han mener økningen i formuesskatt fra bolig to bare vil gjøre leiemarkedet enda dyrere.

– Problemet nå er at boliger i sentrale strøk er dyre fordi for mange vil ha små sentrumsnære boliger. En økning i boligbeskatningen vil bare bli videreført i form av økte leiekostnader for leietakere, sier Sandøy til NRK.no.

Det er ikke det eneste som trekker budsjettet i feil retning med hensyn til å gi unge og førstegangsetablerere muligheten til å komme inn på boligmarkedet.

Les også: SSB spår kraftig vekst i boligprisene
Les også: Slik løste Oslo forrige boligkrise
Les også: Fellesforbundet vil ha byggeboom

– Å velge ikke å prisjustere nivået på BSU er de facto et angrep på hele ordningen. Dersom vi vil at folk lettere skal få tilgang på å skaffe seg egen bolig, er dette et steg i feil retning ettersom man i realiteten gjør BSU dårligere, sier Sandøy.

Og statsbudsjettet gir ham rett. Der står det at det maksimale årlige sparebeløpet fortsatt skal være på 20 000 kroner, og at maksimalbeløpet i ordningen fortsatt skal være begrenset til 150 000 kroner.

LO: – BSU-grensene burde vært høyere

LO-leder Roar Flåthen sier han mener det er riktig å heve formuesskatten på bolig to og tre, men han hadde også helst sett at regjeringen hadde kostet på seg høyere grenser i BSU-sparingen.

– Jeg personlig skulle ønske at man i større grad hadde stimulert til mer boligsparing for ungdom for å sikre mer egenkapital, sier Flåthen.

Han mener også at både byggingen av 1000 nye studentboliger og økningen av lånerammen til Husbanken er skritt i riktig retning. Men det er langt igjen.

Les også: Boligbyggingen går ned – salget opp
Les også: – Grunn til å være bekymret over boligprisene
Les også: Mangel på billigboliger for ungdom

– Skulle jeg ønsket meg noe mer måtte det være å bygge enda flere studentboliger allerede i 2013. Det er behov for studentboliger slik at vi kan avlaste det andre boligmarkedet gjennom å få studentene ut av det ordinære leiemarkedet. Det ordinære leiemarkedet skal jo også sikre at arbeidsinnvandrere har et sted å bo, så boligmarkedet kommer nok til å være hett også i 2013, sier Flåthen.

SU: – Eiendomsskatt til spekulantene

Leder Andreas Halse i Sosialistisk Ungdom sier økningen i formuesskatt er et skritt i riktig retning av et mer ungdomsvennlig boligmarkedet.

Han mener imidlertid forslaget gir for lite.

– SU har lenge sagt at skatt på bolig nummer to og tre må opp for å få spekulanter ut av markedet og for å gjøre flere boliger tilgjengelige for vanlige folk. Det er tydelig at regjeringen i denne saken har hørt på vår argumentasjon og tatt et viktig første skritt, men så tror jeg også vi må gå lenger i årene som kommer for å sørge for en skikkelig omfordeling på boligmarkedet, sier Halse.

Han vil ha enda høyere skatt fra bolig to for å gjøre boligspekulasjon ulønnsomt.

– Dagens budsjettforslag vil ha den effekt at det blir mindre attraktivt å investere i bolig. Det er bra for næringslivet i Norge fordi det blir mer attraktivt å sette pengene i bedrifter enn i bolig. Det er også bra for oss som skal inn markedet for første gang, og som kan kunne merke en marginal effekt. Men man må gå veldig mye lenger enn dette, sier Halse før han avslutter:

– Det må også innføres en nasjonal eiendomsskatt på bolig som svir så mye at folk ikke ser seg tjent med å spekulere i eiendom, men at hovedprioriteringen i norsk boligpolitikk blir slik at folk flest får seg et sted å bo til en rimelig penge.