– Foreldrene våre kom til Norge med det ønsket at vi skal få muligheten til et godt liv. De vet at høyere utdanning gjør at man er mer sikker på å få en god fremtid, sier Usman Mushtaq, og legger til:
Usman Mushtaq og Senthurran Sritharan sier de sikter mot toppen.
Foto: Kristine Grue Langset / NRK– Og ja, de ble veldig glade da de hørte at jeg ville begynne på medisin, sier han.
NRK.no møter Mushtaq og kameraten Senthurran Sritharan på Fredrikkeplassen på Blindern i Oslo. Begge er 20 år og går andre året på medisin. De begynte på det seks år lange profesjonsstudiet rett etter videregående. Foreldrene deres er fra henholdsvis Pakistan og Sri Lanka.
- Les også:
- Les også:
- Les også:
Forskning viser at det er klare forskjeller i valg av fagretning mellom studenter med ikke-vestlig innvandringsbakgrunn og den øvrige studentmassen. Apotek- og tannhelsefag, medisin, jus og ingeniørfag er spesielt populært.
– Hardt arbeid
Fra han ble fast bestemt på å ta medisinstudiet, i 15 - 16 års alderen, har Usman Mushtaq jobbet beinhardt på videregående for å få så bra karakterer som mulig.
– Jeg ville sørge for å ha så gode karakterer at jeg kunne velge studieplass fra øverste hylle, sier han.
Viktig i familien
Han forteller at dette med høyere utdanning ble mye drøftet hjemme i familien. De har oppmuntret ham veldig.
Familien hans kommer fra landsbygda i Pakistan, der mange ikke har utdannelse i det hele tatt. Da han var på ferie der i sommer vanket det oppmuntringer og begeistring da de fikk høre hva han skulle bli.
– Jeg har en eldre bror som tok odontologi, han har gitt meg råd. Men jeg har alltid vært interessert i biologien, forskningen og det menneskelige ved legeyrket, så sånn sett er det å slå to fluer i en smekk. Det er legeyrket som passer for meg, sier han.
«Dere er kremen»
De drar litt på det på spørsmål om det var status som fikk dem til å velge nettopp medisinstudiet.
– Det er et tungt studium, lønna er bedre og man blir mer ettertraktet, kanskje vil noen si det er høy status, sier Sritharan.
– Det er et privilegium å få studere medisin, sier Mushtaq.
– Det er høy strykprosent underveis, det er mange som faller av, men vi skal klare det, sier de selvsikkert.
– Motivasjon
De vil ikke være med på å at minoritetsungdom utsettes for press til å ta de såkalte «Ali-fagene», som er advokat, lege og ingeniør.
– Kanksje litt indirekte press, eller motivasjon. Press er et så negativt ladet ord, det skaper fordommer mot oss som minoritetsungdom. Det er jo veldig mange av de etnisk norske medisinstudentene som selv har legeforeldre, så det kan jo være litt press ute og går der også, sier de.
De kjenner til tallene som viser at unge med minoritetsbakgrunn i liten grad velger humanistiske fag.
– Men jeg håper at om ti år så vil man se at flere og flere med minoritetsbakgrunn velger såkalte «myke» studier som lærer, sosionom og førskolelærer, sier de.
– Sikter mot toppen
Mushtaq og Sritharan er begge fra Stovner på Oslos østkant.
– Stovner har sett en helt spesiell utvikling de siste fem-seks årene, sier de.
– Det var mye bråk på den videregående skolen der. Så satset de tungt for å få ting bedre, og det skjedde. Nå påstår jeg at den er en av de beste skolene i Oslo øst, sier Mushtaq.
– Tidligere var det et barskere miljø og ulike grupperinger fikk dominere. Det var fort gjort å havne på den gærne sida, sier Sritharan.
På spørsmål om hva drømmejobben er, svarer de litt kjekt:
– Jeg vil ikke være ansatt, jeg vil ansette. Vi sikter mot toppen. Vi vil bli best i vårt fagfelt. Hvis du skal bli lagt merke til her i livet, gjelder det å bli god på det du driver med. Det gjelder uavhengig om du er lege, elektriker eller journalist, sier de.
