– Et plagg er oppbrukt etter to-tre ganger
Dina Buer (17) har et høyt forbruk på klær. Hun er langt fra alene, ifølge forsker Ingun Klepp. Nå vurderer Dina å roe ned tempoet betraktelig.
Dina er fra Rakkestad i Østfold. Hun bruker mye av tiden sin på å jobbe på et sykehjem og med pengene hun tjener, kjøper hun nye klær.
I løpet av ett år er alle klærne i klesskapet hennes byttet ut.
– Jeg synes at et plagg har begynt å bli gammelt etter at man har brukt det to-tre ganger. Da er det på en måte oppbrukt og folk har sett deg i de klærne. Da må du nesten komme med noe nytt neste gang, sier hun når NRK møter henne hjemme på rommet.
Skifter alle klær i løpet av ett år
Dina har to klesskap, som står på hver sin side av døren inn til soverommet. Det ene har klær som hun bruker om vinteren, og det andre sommeren.
Felles for begge skapene er at alt innholdet skiftes ut hvert år.– Det er fordi smaken min endrer seg.
Det ene året er det mønstre som er inn, mens det andre året skal være plaine farger.
Da er det lettere å bare kjøpe nytt og gi bort det gamle, istedenfor å gå med ting som ikke er helt inn, forteller hun.
Dina er ikke unik
– Dina har kanskje et høyere klesforbruk enn de fleste, men er ikke alene om å gjøre dette.
Hun er i svært godt selskap når det gjelder å kjøpe mye mer enn det hun trenger og bruke klær altfor kort, forteller Ingun Grimstad Klepp som forsker på klær ved OsloMet.
Klepps forskning viser at folk i Norden kjøper og kaster stadig mer klær, og at utviklingen i klesindustrien har hatt en negativ effekt på miljø og helse.
– Det vi gjør nå, med så kort brukstid av klær, er en katastrofe for miljøet. Ingen mennesker burde kjøpe klær som de ikke har lyst til å bruke hundrevis av ganger.
Da burde de heller låne eller leie, mener forskeren.
Vil tenke seg om
Fast Fashion, altså billige klær som ikke er laget for å vare lenge, blir beskrevet av FN som en av de største klimaverstingene.
Dina forteller at det har vært viktig for henne at de som lager klærne hennes skal ha gode arbeidsforhold. Miljøperspektivet har ikke vært like godt kjent for henne før nå.
– Jeg har ikke tenkt så mye på det og har heller ikke hatt så mye kunnskap på området. Nå som jeg har lest meg opp på det, ville jeg tenkt meg om to eller tre ganger før jeg kjøper noe, sier hun.
– Unge jenter har skammet seg nok
Forskeren er bekymret for både klima og helsen til den enkelte. Derfor er det viktig for henne å få frem at jenter som Dina ikke har noe å skamme seg over.
– Jeg synes at unge jenter har skammet seg nok gjennom vår historie. Det er gjort så lite for å beskytte barn og ungdom mot markedsføringskreftene, at på dette området mener jeg ungdommen går helt fri, sier Klepp.
Hun mener det er helt andre folk som burde skamme seg for det store fokuset på klær og utseende for barn og ungdom, nemlig de voksne i samfunnet.
– Det er oss voksne det er flest av og det er vi som har mest penger. Når vi skal skape endringer, er det ikke ungdommen vi bør starte med.
– At de unge kjøper mest klær, er helt naturlig. De har kropper som forandrer seg mye over kort tid.
Et sosialt press
For noen tiår siden var klær investeringsobjekter. Går vi enda lenger tilbake i tid, skulle klærne gjerne vare livet ut. Klær gikk ofte i arv.
Nå får Fretex inn 50 tonn tekstiler hver dag. Hver av oss forbruker omtrent 13-16 kilo nytt tøy per år, ifølge en studie gjennomført av OsloMet.
Det er mer enn vi har mulighet til å slite ut. Halvparten havner i restavfallet.
Tone Tobiasson er redaktør for Nice Fashion, som eies av Nordic Fashion Association. Hun peker på et sosialt kjøpepress blant folk i Norden.
– Det har blitt vanligere å kjøpe nytt og man skal vise seg frem med nye plagg i forskjellige sammenhenger. Sosiale medier gjør at disse jentene ofte poster sitt nye antrekk for å vise hvordan de føler seg i noe nytt, forteller hun og legger til:
– Unge jenter blir ofte hengt ut for sin hemningsløse shopping, men vi vet ikke hvem som er verst – det kan liksågodt være middelaldrende kvinner, sier hun.
