– Kan gjøre det verre å komme inn på boligmarkedet

I formiddag kom regjeringen med sitt svar til Finanstilsynet om krav til egenkapital ved boligkjøp. Finansminister Siv Jensen (Frp) mener det kan være forsvarlig med egenkapitalkrav ned mot 10 prosent for førstegangskjøpere på boligmarkedet.

Professor Ola Grytten mener retningslinjene ser ut som et slags kompromiss, og at det ikke er ikke helt uventet.

– Men jeg er likevel skeptisk. Dette er ikke nødvendigvis godt nytt for boligprisene eller god sosial utjevningspolitikk.

I valgkampen i fjor høst lovet de borgerlige partiene å senke egenkapitalkravet ved boligkjøp til 10 prosent dersom Solberg-regjeringen vant valget.

Etter valget ba Jensens departement Finanstilsynet vurdere hvordan bankene praktiserer kravet om 15 prosent egenkapital for boligkjøpere, men tilsynet ville ikke myke om kravet til egenkapital.

Grytten mener boligprisene i Norge er for høye, og at det er sunt at boligprisene korrigeres nedover. Han skulle helst sett at dagens nivå på 15 prosent ble opprettholdt.

– Dette kan føre til at boligprisene stiger, og det er ikke til fordel for førstegangskjøperne. Det kan bli vanskeligere for dem som ikke har nok sikkerhet å komme seg inn på markedet, sier han til NRK.

Fleksibilitet

I brevet fra Finansdepartementet til Finanstilsynet understreker Jensen viktigheten av at bankene har fleksibilitet til å gi lån ut fra fornuftige individuelle vurderinger.

– Blant annet må bankene kunne legge vekt på lånesøkernes fremtidige evne til å betjene lånet. Vi gjør det også klart at det kan være forsvarlig å gi boliglån til låntakere med en egenkapital ned mot 10 prosent dersom låntakeren har tilfredsstillende betjeningsevne, har vist at de kan spare og beskytter seg mot renteøkning gjennom å binde renten, sier finansministeren.

– Har lite å si

Sjeføkonom i Eika Gruppen, Jan L. Andreassen, er ikke overrasket over svaret fra departementet.

– Det må sees i sammenheng med Frps meningsmålinger. Siv Jensen har et behov for å vise at de var profesjonelle i fjor høst, sier han.

Han tror ikke dette kommer til å ha noe å si for boligmarkedet.

– Nå har markedet roet seg. Bankene har ikke samme behovet for strenge krav nå som da markedet kokte, sier Andreassen til NRK.

Ikke nok

I Norges Eiendomsmeglerforbund skulle de ønske virkemidlene var kraftigere.

– Vi ser positivt på en mer fleksibel holdning til kravet om 15 prosent egenkapital, men vi ser likevel at virkemidlene til Finansdepartementet ikke er veldig kraftige.

– Vi håper likevel at resultatet blir at flere, spesielt unge mennesker, med begrenset egenkapital, men med god betjeningsevne får lån til bolig, sier direktør i Norges Eiendomsmeglerforbund Finn Tveter i en kommentar.

Også administrerende direktør Peter Batta i Huseiernes Landsforbund mener at Jensen ikke går langt nok i å senke egenkapitalkravet.

– Jeg vil si det er et skritt i riktig retning. Men sammenlignet med de løftene som samtlige fire ikke-sosialistiske partier ga før valget, så er det ikke nok. Alle fire gikk da atskillig lenger. Jeg hadde derfor forventet at finansministeren gikk ned til 10 prosent som en hovedregel og uten ytterligere forbehold, sier Batta til NTB.

Forbrukerrådet positiv

Direktør Randi Flesland i Forbrukerrådet hilser velkommen bankenes mulighet til å senke kravet til egenkapital fra 15 til 10 prosent for visse grupper førstegangskjøpere av bolig.

– Dette er positive og forbrukervennlige signaler. Økt fleksibilitet hos bankene, balansert med økt ansvarlighet som gjør at bankene må vurdere den enkeltes evne til å betjene egen gjeld, er noe vi absolutt hilser velkommen, sier Flesland til NTB.

De vil beholde kravet og sier bankene praktiserer retningslinjene fleksibelt.

Var et klasseskille

Administrerende direktør Christine Dreyer i Eiendomsmeglerforetakenes Forening er fornøyd med at kravet justeres ned for førstegangskjøpere med god betalingsevne.

– Det var i ferd med å bli et klasseskille i boligmarkedet. For eksempel ville et ungt, nyutdannet par med sikre inntekter, ikke være kvalifisert til å få boliglån om de ikke fikk hjelp av rike foreldre. De ville bli sittende i et kostbart leiemarked, noe som er uheldig på sikt. Derfor har vi engasjert oss i egenkapitalkravet i lang tid, sier til NTB.