SV om Solbergs klimatale: – Et mageplask

– Talen var nesten identisk med den Jens Stoltenberg holdt på Zero-konferansen for ett år siden, og handlet i stor grad om globale avtaler som dessverre ikke har den kraften som skal til for å drive det grønne skiftet framover, sier Zero-leder Marius Holm til NRK.no etter at Erna Solberg la fram regjeringens retning i klimapolitikken under Zero-konferansen i Oslo.

Talen var stort sett en gjennomgang av det som allerede er kjent gjennom regjeringsplattformen (se faktaboks), og Holm er skuffet over det han kaller mangel på ambisjoner.

I regjeringsplattformen står det at klimaforliket som ble vedtatt i Stortinget i fjor skal forsterkes. Den samme erklæringen slår fast at oljeutvinningen skal ha samme tempo som i dag.

– Her går de ikke til roten av problemet, nemlig at olje- og gassinvesteringene suger all kapasitet ut av andre industrier, og gjør det umulig å skape nye, grønne arbeidsplasser, sier Holm.

• Les også: Skuffet over blåblå klimapolitikk

Zero krever klimatest

Zero krever at alle norske investeringer skal gå gjennom det Holm kaller tograders-testen. «Togradersmålet», som støttes av Norge, EU og en rekke andre land, innebærer at den globale gjennomsnittstemperaturen ikke skal stige med mer enn to grader sammenlignet med før-industriell tid. Ifølge FNs miljøprogram må klimagassutslippene fra rike land som Norge ned med 25 til 40 prosent innen 2020 dersom målet skal nås.

– Denne stresstesten vil føre at vil slutter å investere i oljeprosjekter som ikke har sjans til å overleve en vellykket klimapolitikk, sier Holm.

Statsminister Erna Solberg sier hensynet til klimaet vil spille en rolle i alt regjeringen foretar seg, men hun vil ikke forplikte seg til en tograders-test.

– Vi må huske på at Norge fortsatt er en leverandør av energi til andre land, og det er et behov for energi til andre land, sier hun.

Statsministeren brukte store deler av sin tale til å snakke om hvor viktig det er med en forpliktende internasjonal klimaavtale og en global kvotepris på CO2-utslipp. Hun viser til at selv om også Norge og andre vestlige land må kutte sine utslipp, så vil ikke det være nok. Økonomisk vekst i det som før ble omtalt som U-land fører til voksende behov for energi og økende CO2-utslipp fra andre deler av verden.

– Felles internasjonale klimatiltak blir derfor en viktig prioritering for miljøvernministeren når hun reiser til Warszawa 18. november, sa Solberg i sin tale.

• Les også: Sundtoft er optimist
  
• Les også: Enighet om å forlenge Kyoto-avtalen

Varsler endringer i regnskogpolitikken

Men ifølge tidligere utviklingsminister og nåværende miljøpolitisk talsmann for SV, Heikki Holmås, har ikke kloden tid til å vente på at verdens ledere skal bli enige om en forpliktende klimaavtale.

– Det virker som om hun ikke har fått med seg at den globale avtalen vi får i 2015 ikke kommer til å bli sterk nok. Alle sier at den vil være svak, og at vi må sørge for handling her hjemme.

Han reagerer også på at Solberg nå varsler at regjeringen vil endre hvordan Norge finansierer satsningen på klimaarbeidet i regnskogen.

I 2007 forpliktet Norge seg til å bidra med tre milliarder kroner årlig til tiltak mot avskoging i utviklingsland. Ordningen har fungert slik at land har fått overført midler på konto når de har oppnådd en viss reduksjon i avskogingen. Når de har funnet prosjekter de skal bruke pengene på, har de fått summen utbetalt.

Finansieringen har vært omdiskutert, og Solberg sier regjeringen nå vil sørge for at budsjetteringen vil stå i samsvar med pengene som utbetales.

– Vi utbetaler pengene når bistandsprosjektene er der, sier hun og understreker at regjeringen vil holde alle regnskogløfter og bidra til alle prosjekter Norge har lovet penger til.

– Men det er ingen vits i å ha pengene stående som død kapital på en bankkonto, sier hun.

• Les også: – En farlig situasjon i Amazonas
• Les også: Avskogingen øker kraftig i Amazonas

Frykter kampen mot avskoging svekkes

SVs Heikki Holmås er ikke beroliget. Det Solberg kaller «endring av budsjettering av midler», kaller han for kutt.

– Det vil svekke troverdigheten til norsk regnskogsatsning internasjonalt. Forskjellen mellom de landene som lar pengene følge det de snakker om, og ikke bare lover penger en gang i framtiden, er kjempestor.

– Men hva er vitsen med å ha pengene stående på bok hvis Norge uansett lover å oppfylle våre forpliktelser og avtaler?

– Hvem som helst kan reise rundt i verden å love penger, men jeg har vært på mange giverkonferanser der man har lovet bort penger som aldri kommer. Talk is cheap, money talks. Hvis du reduserer den norske regnskogsatsningen og sier vi kommer med penger senere en gang, så er det lite verdt, sier SV-politikeren.

Også Zero-leder Marius Holm og leder av Norges Naturvernforbund, Lars Haltbrekken, er kritisk til den nye regjeringens regnskogstrategi.

– Det at pengene står på bok er et veldig klart signal til regnskoglandene om at her ligger guleroten, her ligger det dere kan hente ut dersom dere får til skogprosjektene deres. Det vil svekke troverdigheten til regnskogsatsningen å ta pengene ut, sier Holm.

Haltbrekken viser til at Norges løfte om å bruke tre milliarder i året på å bevare regnskogen var et viktig signal til fattige land om at rike land var villige til å bidra.

– Dersom man ikke setter av disse pengene vil incentivene for å drive arbeidet videre og inngå nye avtaler svekkes, sier han.