– Behandlingsrommet om bord er et høysikkerhetsisolat i miniatyr, akkurat som på Ullevål sykehus, forklarer overlege Espen Rostrup Nakstad, som har ledet arbeidet med å få evakueringsløsningen på plass.
Nakstad er leder for det nasjonale cbrne-senteret, som er en spesialavdeling for kjemiske, biologiske og radioaktive hendelser på Oslo universitetssykehus.
– Dette er en beredskap vi håper vi ikke får bruk for men som vi mener er fornuftig å ha på plass dersom behovet skulle melde seg, sier Nakstad.
Innen 24 timer fra behovet er avklart skal Hercules flyet kunne være i luften og på veg til Vest-Afrika for å hente ut ebolasmittede nordmenn. Men, kun én om gangen.
– Vi kjører en smittevernambulanse inn i flyet, og har derfor kun kapasitet til én pasient, forklarer kommunikasjonsrådgiver i Forsvarsdepartementet, Asgeir Spange Brekke.
Artikkelen fortsetter under bildet:
Slusetelt
Ambulansen, som er spesialbygd til formålet og er utrustet med en smittevernkuvøse, stroppes fast inni flyet. Et slusetelt med to kamre plasseres bak ambulansen slik at helsepersonell i verneutstyr kan nå pasienten uten å utsette andre for smitte.
– Det viktigste for oss er sikkerheten. Ebola er ikke en luftbåren virussmitte. Den smitter gjennom kontakt, ved kroppsvæsker, spytt, blod, oppkast, og diare. For vår del har det vært veldig viktig at personellet om bord er sikret mot slik smitte, og det garanterer Ullevål sykehus at det er det, sier Brekke.
Artikkelen fortsetter under bildet
Alternativ løsning
Løsningen er et alternativ til den sivile avtalen Norge har med Phoenix air gjennom det amerikanske utenriksdepartementet. Dersom Phoenix-air flyet blir brukt av andre eller av ulike grunner ikke er tilgjengelig, kan Norge i stedet sende sitt militære fly.
- Les også:
Evakueringsløsningen er et samarbeid mellom smittevernavdelingen på Ullevål sykehus, Luftforsvaret og Forsvarets sanitet. Oppdraget er gjort på bestilling av Helsedepartementet og Forsvarsdepartementet.
Det har tatt to måneder å få på plass løsningen. Det mener Nakstad er veldig raskt.
– Det er sikkert femti personer som har jobbet døgnet rundt i åtte uker for å få dette til. Det må designes og spesialbygges. Undertrykksystem må godkjennes og det må lufslusesystem for personell på plass. Dersom det skulle ha vært gjort sivilt ville det ha tatt flere år, mener Nakstad.
– Det er mange prosedyrer og retningslinjer som skal følges, sier Brekke.
Han mener at en slik prosess i Forsvaret vanligvis ville ha tatt ett år, med alle godkjenninger, prosedyrer og dokumentasjon.
Brekke kjenner ikke til at andre land har brukt akkurat denne flytypen til slike oppdrag, men mener uansett at det ikke ville være mulig å kopiere andre nasjoners opplegg, fordi Norge har egne regler og rutiner som må overholdes.
Evakuering innen to døgn
Hercules-flyet kommer til å bruke mellom 16 og 18 timer på å nå Vest-Afrika. Flytiden kommer blant annet på vind og værforhold. Inkludert tiden som brukes på beredskap vil flyet kunne hente en ebolasmittet nordmenn innen to døgn.
Den norske kvinnen Silje Lehne Michalsen var hjemme førti timer etter at ebolasmitten var fastslått. Leger uten grenser organiserte evakueringen gjennom selskapet Medic air.
- Les også:
Brekke mener at flyet ikke kommer til å oppholde seg noe særlig i afrikanske luftrom, men der det er nødvendig er det egne prosedyrer med diplomatiske klareringer.
Rundt tretti personer kommer til å være involvert i operasjonen før flyet tar av. 12 av disse vil være om bord for å ta hånd om pasienten. I tillegg trengs det åtte til ti personer for å holde flyet i lufta.
Når flyet lander i Oslo, fjernes sluseteltet, og ambulansen rygges ut av flyet.
Det er ikke nødvendig med desinfisering av flyet ettersom ambulansen og sluseteltet skal være sikkert nok mot smitte. Sluseteltet kan brukes på nytt.
Brekke mener at veterinærmyndighetene uansett vil kreve en desinfisering av flyet, fordi det er strenge krav for fly som har vært i fjerne land.